Polart lavtrykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Polart lavtrykk i Barentshavet den 27. februar 1987

Et polart lavtrykk er et småskala og kortvarig lavtrykk som finnes over havområdene på polsiden av Polarfronten på både den nordlige og sørlige halvkule. Systemene har vanligvis en horisontal lengdeskala som er mindre enn 1000 km og kan vare fra 6 timer til et par dager. Polare lavtrykk er ofte vanskelige å oppdage, siden de som regel oppstår i polare havområder der det er langt mellom observasjonene, og ofte er for små til å fanges opp av vanlige værmodeller. Man oppdager dem derfor ofte ikke før de kan observeres på satellittbilder, og de utgjør derfor en fare for skipstrafikk og gass- og oljeplattformer.

Polare lavtrykk går under flere navn, som kommaskyer, mesosykloner, polare mesoskala virvler, arktiske orkaner, arktiske lavtrykk og kaldluftslavtrykk. I dag blir uttrykket «polart lavtrykk» brukt om kraftige lavtrykkssystemer med vind på minst stiv kuling (15 m/s).

Polare lavtrykk ble først oppdaget da satellittbilder ble tilgjengelige på 1960-tallet som småskala skyvirvler på høye breddegrader. De mest aktive polare lavtrykkene finner man i de isfrie havområdene i og nær Arktis om vinteren, som Norskehavet, Barentshavet, Japanhavet og Alaskabukta. Hvert år oppstår det 5–15 polare lavtrykk i havområdene utenfor Nord-Norge, men kan innimellom gå så langt sør som til Nordsjøen. Nær Antarktis er som regel de polare lavtrykkene svakere enn i nord, siden temperaturforskjellen mellom luften og sjøen er mindre. Man kan likevel få kraftige polare lavtrykk også i Sørishavet.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Polare lavtrykk oppstår i horisontale temperaturgradienter gjennom baroklin instabilitet. Luftlaget like over havoverflaten er mye varmere enn den iskalde luften som strømmer ut fra iskanten. Dette skaper svært ustabile luftlag, og den varme luften stiger.

Polare lavtrykk trenger visse vilkår for å oppstå:

  • Kald luft fra isen som kommer ut over det relativt varme (+6°C) åpne havet. Dette fører til snøbyger over store havområder.
  • Kald luft og lavtrykkssirkulasjon i høyere lag (omtrent 5 km høyde)
  • En forstyrrelse ved bakken som gir utgangspunkt til å danne et lavtrykk
  • Et inversjonslag som demper utviklingen i starten. Når inversjonen blir brutt kan man få en eksplosiv utvikling.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Polare lavtrykk kan ha forskjellig utseende, men kan hovedsakelig klassifiseres i to forskjellige grupper. Den første er spiralformede skybånd som omringer lavtrykkets sentrum. Enkelte polare lavtrykk ligner på tropiske sykloner med kraftige tordenskyer rundt et skyfritt øye. Dette er årsaken til at polare lavtrykk også blir kalt for arktiske orkaner. Disse systemene er mest vanlige nær iskanten. Den andre gruppen inneholder lavtrykk formet som et komma, som man ofte finner i systemer som oppstår nærmere polarfronten.

Vær[rediger | rediger kilde]

Når lavtrykkene går innover land, mister de vanligvis raskt sin styrke. I det de kommer inn mot kysten, kan de likevel gi kraftig vind og snøfall også på land. Siden polare lavtrykk er vanskelige å varsle, kommer både vinden og snøfallet ofte uventet, og ofte kan det komme til dels store snømengder. Været i polare lavtrykk kan være farlig for skipsfarten (særlig mindre skip) og båttrafikken, oljeplattformer, flytrafikken og trafikken på land.

Typisk vær i polare lavtrykk:

  • Kraftig vind, minst 15 m/s (stiv kuling), ofte storm; en sjelden gang orkan (minst 32,6 m/s) – altså vind som kan gjøre skade også på land der lavtrykkene treffer kysten. Vinden er sterkest nær sentret, og særlig der den faller sammen med lavtrykkets bevegelsesretning (den farlige halvsirkel), dvs. på vestsiden hvis lavtrykket går sørover langs norskekysten. Vinden kan brått skifte retning og styrke.
  • Kraftige snøfall – haglbyger kan forekomme.
  • Dårlig sikt i det kraftige snøværet, over land også pga. snøfokk – sikten forringes ytterligere fordi det gjerne er mørketid i høysesongen for polare lavtrykk.
  • Ofte rotete sjø fordi vinden gjerne er sterk og variabel.
  • Fare for ising ved kuldegrader og mye sjøsprøyt.
  • Torden og (oftest svake) tornadoer kan forekomme.
  • Fare for snøskred der polare lavtrykk treffer kysten fordi de ofte gir store snøfall og fordi snøen kan hope seg opp i den sterke vinden.

Værvarsling[rediger | rediger kilde]

Polare lavtrykk er svært vanskelige å varsle, selv for erfarne meteorologer. De meteorologiske prognosemodellene har ennå for dårlig horisontal og vertikal oppløsning til å fange opp disse små systemene. Dermed kan man som regel ikke varsle dem før de allerede har begynt å utvikle seg og man kan oppdage dem på satellittbilder. Før satellittbildene kom, kunne lavtrykkene passere mellom observasjonene og komme brått og overraskende på både meteorologer og skip, noe som i flere tilfeller har endt katastrofalt. Metoden man bruker idag blir kalt for nowcasting, og baserer seg hovedsakelig på satellittbilder og luftstrømmen i midten av troposfæren. Denne luftstrømmen styrer hvilken retning lavtrykket vil gå. Dette grunnlaget for varsling av polare lavtrykk er derimot svært lite, særlig med tanke på å vite hvor sterk utviklingen blir. I Norge er meteorologene på vakt når man har omfattende nordlig vind (såkalt kaldluftsutbrudd) om vinteren. Dette er et av de første tegnene på at polare lavtrykk kan utvikle seg.

De siste årene har man fått bedre satellitter som kan måle vindstyrken over havområder. Dette kan være til stor hjelp for å oppdage polare lavtrykk og avgjøre deres styrke.

Polare lavtrykk og tropiske sykloner[rediger | rediger kilde]

Polare lavtrykk og tropiske sykloner har flere likheter, og det er en av årsakene til at polare lavtrykk også har blitt kalt for «arktiske orkanar». Begge krever en havoverflate som er varmere enn luften over for å utvikles, og begge har havet og den stigende fuktige luften som den viktigste energikilden. Dermed vil begge raskt svekkes når de kommer over land. Ofte har de også lignende utseende, og begge kan ha et skyfritt «øye» i sentrum. Polare lavtrykk har kraftig bygenedbør og sterk vind, men ikke i samme grad som tropiske sykloner. Forskjellen er derimot at tropiske sykloner oppstår på mye større skala og har større intensitet. Tropiske sykloner krever en havoverflatetemperatur på 27°C for å oppstå, mens polare lavtrykk krever kald luft i 5 km høyde (-40°C).

Gaul[rediger | rediger kilde]

Gaul var en britisk tråler som 8. februar 1974 gikk ned 112km utenfor Nordkapp uten å gi ifra seg noen SOS eller andre signaler. 36 personer døde i ulykken og den mest godtatte teorien er at den gikk ned pga. et polart lavtrykk.

Kilder[rediger | rediger kilde]