Cumulus congestus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cumulus congestus

Cumulus congestus eller opptårnede haugskyer oppstår i ustabile områder av atmosfæren med mye konveksjon. De har ofte skarpe og klare konturer og kan av utseende minne om blomkål. Skyene har stor vertikal ustrekning, og på grunn av kraftige vertikale luftbevegelser blir de som oftest høyere enn de er brede. Skytoppene kan nå høyder på 5000 meter, men siden skybasen er under 2500 meter, hører de til skygruppen «lave skyer». Cumulus congestus blir oftest vidareutviklet fra cumulus mediocris, men kan også dannes fra altocumulus castellanus eller stratocumulus castellanus. Cumulus congestus kan produsere kraftige regn- eller snøbyger, og den kraftige konveksjonen i disse skyene kan føre til en god del turbulens for flytrafikk. Det kan medføre en del humping og risting, men er vanligvis ufarlig.

Av og til kan man se flere «tårn» som reiser seg fra same skytopp, noe som indikerer kraftige, vertikale luftbevegelser. Denne typen cumulusskyer kalles «cumulus castellanus». Hvis atmosfæren er ustabil nok vil skyen fortsette å utvikle seg vertikalt til «cumulonimbus calvus», som er en moderat høy cumulonimbussky som ikke ennå har utviklet seg til «cumulonimbus incus» (som har amboltformet topp). Denne overgangen kan man se ved at de skarpe konturene på toppen av skyen blir mer slørete, fiberaktige og strimlete. Disse skyene kan føre til kraftigere regnbyger. Tiden på dagen er derimot viktig for om cumulus congestus kan vidareutvikles vertikalt, fordi konveksjonen over land blir svekket når temperaturen minker sent på ettermiddagen. Hvis den høyeste skyen på himmelen er congestus på ettermiddagen, er det tvilsomt at den vil utvikle seg videre.

Se også[rediger | rediger kilde]