Kondensstriper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En C-141 Starlifter lager kondensstriper over Antarktis
Boeing 747 i marsjhøyde på omtrent 35 000 fot
Flere kondensstriper i et område med mye flytrafikk.
Satellittfoto av kondensstriper over Skagerrak

Kondensstriper, en kortere form av kondensasjonsstriper, er en kunstig cirrussky i form av striper med kondensert vanndamp (av og til kalt vannstriper). Disse dannes av luften som strømmer ut av flymotorer eller av virvler som oppstår ved flyvingespissen. Utslippet skiller ut ørsmå iskrystaller i fuktig kaldluft i høye nivå. Selv om det kan se slik ut er ikke skyene i utgangspunktet forurensning. En kondensstripe som varer lenge er et tegn på mye fukt i høyden, som igjen kan tyde på at en værfront nærmer seg.

Hvordan kondensstriper oppstår[rediger | rediger kilde]

Kondensstriper oppstår på to måter:

  1. Luften som strømmer ut av en flymotor er fuktig og luften kan dermed havne forbi duggpunktet. Da oppstår det kondensasjon, og stripene tar form.
    Flydrivstoff som bensin (stempelmotor) eller parafin (jetmotor) består hovedsakelig av hydrokarboner. Når drivstoffet brenner, går karbonet sammen med oksygenet og danner karbondioksid. Hydrogenet går også i sammen med oksygenet og danner vann, som en ser igjen som damp i eksosen. For hver liter med drivstoff som blir brent, blir det produsert omtrent en liter vann, i tillegg til vannet som allerede utgjør fukten i luften som blir brukt til å brenne drivstoffet. I store høyder slipper denne dampen ut i kalde omgivelser (når høyden øker faller temperaturen i troposfæren) som avkjøler dampen til den kondenserer til ørsmå vanndråper og/eller desublimerer til is. Millioner av ørsmå vanndråper og/eller iskrystaller utgjør kondenssstripene. Avkjølingen (og derfor tiden og avstanden) dampen trenger for å kondensere gjør at kondensstripene først oppstår et lite stykke bak flymotorene.
    Det meste av innholdet i disse skyene kommer fra vann i den omkringliggende luften. Ved store høyder krever underkjølt vanndamp en utløsningsmekanisme for å desublimere. Eksospartiklene fungerer som denne mekanismen, og får vanndampen til å raskt omformes til iskrystaller. Kondensstriper oppstår bare hvis temperaturen på utsiden av flyet er lik eller mindre enn -57°C
  2. En vingevirvel kan også gi kondensstripe som effekt. Ved vingens tupp danner luften en virvelstrøm som fører til lavere trykk lokalt. Da kan, under gitte forhold, dugg dannes, og vingevirvelen blir synlig.

Kondensstriper fra eksos er ofte mer stabile og varer lengre enn kondensstriper som oppstår ved vingespissen, som ofte blir forstyrret i kjølvannet av flyet og dermed bare varer kort tid.

Kondensstriper og klima[rediger | rediger kilde]

Kondensstriper kan påvirke strålingsbalansen ved å danne skyer. Forskjellige studier har vist at kondensstriper fanger utgående langbølgestråling som kommer fra Jorda og atmosfæren (positivt strålingsbidrag) i større grad enn de reflekterer innkommende solstråling (negativt strålingsbidrag). Derfor blir den totale effekten av kondensstripene en oppvarming. Effekten varierer derimot daglig og årlig, og det totale bidraget til strålingen er ikke godt kjent. Globalt (for trafikkforhold i 1992) varierer strålingen fra 3,5 mW/m² til 17 mW/m². Andre studier viser at flyving om natten bidrar mest til varmeeffekten. Selv om bare 25 % av flytrafikken foregår om natta, utgjør kondensstripene om natten omtrent 60-80 % av strålingsbidraget. Flytrafikk på vinterstid utgjør omtrent 22 % av årlig flytrafikk, men medvirker til mer enn halvparten av det gjennomsnittlige årlige strålingsbidraget.

Et klimaeksperiment i forbindelse med 11. september 2001[rediger | rediger kilde]

Man har lenge trodd at i områder med mye flytrafikk, som for eksempel USA, blir været påvirket av kondensstriper i form av redusert soloppvarming om dagen, og mindre varmetap om natten. Etter angrepet på Verdens Handelssenter i New York 11. september 2001 ble all flytrafikk over USA stanset i tre dager, og dette gjorde det mulig å teste denne hypotesen. Målinger viste faktisk at uten kondensstriper ble den lokale forskjellen mellom dagtemperaturen og nattetemperaturen omtrent 1°C høyere enn den hadde vært dagene før. Dette kan derimot ha kommet av at det var uvanlig klart vær denne perioden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Ponater et al., GRL, 32 (10): L10706 2005
  • Stuber, Nicola, Piers Forster, Gaby Rädel, Keith Shine (June 15, 2006). "The importance of the diurnal and annual cycle of air traffic for contrail radiative forcing". Nature 441: 864-867. DOI:10.1038/nature04877.
  • Travis et al., J. Climate, 17, 1123-1134, 2004
  • Kalkstein and Balling Jr., Climate Research, 26, 1-4, 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Flere bilder av kondensstriper[rediger | rediger kilde]