Lindisfarne-evangeliene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Folio 27r fra Lindisfarne-evangeliene som inneholder incipit fra Evangeliet etter Matteus.

Lindisfarne-evangeliene er et illuminert manuskript skrevet på latin fra tidlig middelalder i England. Det ble produsert på Lindisfarne, i sin tid også kalt for «den hellige øya», og som ligger utenfor kysten i Northumberland.

Manuskriptet, som består av evangeliene til Matteus, Markus, Lukas og Johannes, ble skrevet en gang på slutten av 600-tallet eller tidlig på 700-tallet. Teksten er gjort i insulær skrift. Det er generelt betraktet som et av de fineste eksemplene på den unike stilen for religiøs kunst i tidlig middelalder i England, en stil som kombinerte angelsaksiske og keltiske stilelementer, hva som i dag kalles for hiberno-saksisk kunst, eller insulær kunst.[1]

Manuskriptet er fullstendig, skjønt det mangler det opprinnelige omslaget, og er forbausende godt bevart, den høye alderen tatt i betraktning. Det blir i dag oppbevart ved British Library i London hvor det er katalogisert som Cotton MS Nero D.IV.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ruinene av klosteret på Lindisfarne.

Lindisfarne-evangeliene er antatt å være arbeidet til en munk ved navn Eadfrith (Ædfrith), og som ble biskop av Lindisfarne i 698 og døde i 721.[2] Moderne forskning indikerer en datering for manuskriptet rundt år 715 og det er antatt at det ble skapt til ære for den hellige Cuthbert av Lindisfarne. Det er også mulig at Eadfrith fikk boken produsert før år 698 for å kunne feire forhøyningen av Cuthberts relikvier dette året.[3] Evangeliene er rikt illustrert i insulær stil og ble opprinnelig innkapslet i en vakker lærinnbinding dekket med juveler og metallarbeid gjort av Billfrith anakoretten[4] på 700-tallet. I løpet av angrep fra norrøne vikinger mot Lindisfarne gikk dette kostbare omslaget tapt, og det ble gjort en erstatning så sent som 1852.[5]

På 900-tallet ble det gjort en oversettelse fra latin til angelsaksisk av evangeliene: en ord-for-ord ordliste ble lagt inn mellom linjene i den latinske teksten av Aldred, domprost ved Chester-le-Street. Dette er den eldste bevarte oversettelsen av evangeliene til gammelengelsk språk.[5]

Evangeliene kan ha blitt fjernet fra Durhamkatedralen i løpet av oppløsningen av Englands klostre på ordre av Henrik VIII, og ble ervervet tidlig på 1600-tallet av sir Robert Cotton fra Thomas Walker, sjefssekretær ved parlamentene.[5] Innholdet av Cotton-biblioteket kom til British Museum1700-tallet og derfra til British Library i London da dette ble skilt ut fra British Museum.[6]

Kampanje for relokalisering[rediger | rediger kilde]

Det har vært en kampanje for å få Lindisfarne-evangeliene levert tilbake og huset i nordøstlige England, en flytting som British Library har heftig satt seg imot og som er blitt fordømt av internasjonale forskere.[7][8] Flere mulige lokaliseringer har blitt fremmet, inkludert Durhamkatedralen, Lindisfarne i seg selv, eller et av museene i Newcastle upon Tyne eller Sunderland.[5]

En moderne faksimilekopi av evangeliene er i dag huset i Durhamkatedralens skatterom hvor det kan bli sett av besøkende.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Celtic and Anglo-Saxon Art: Geometric Aspects, Derek Hull, Utgitt 2003 Liverpool University Press. ISBN 0-85323-549-X (via Google Books)
  2. ^ «Lindisfarne Gospels», British Library.
  3. ^ Backhouse, Janet (1981): The Lindisfarne Gospels, Oxford: Phaidon
  4. ^ Anakoret er en gresk betegnelse for en eremitt.
  5. ^ a b c d e «Let Gospels come home», Sunderland Echo, 22. september 2006
  6. ^ «Time line», British Library.
  7. ^ «Viz creator urges gospels return», BBC News Online, 20. mars 2008.
  8. ^ Hansard.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brown, Michelle P. (2003); The Lindisfarne Gospels: Society, Spirituality and the Scribe. London: The British Library.
  • Brown, Michelle P. (2010): The Lindisfarne Gospels and the Early Medieval World. London: The British Library.
  • Calkins, Robert G. (1983): Illuminated Books of the Middle Ages. Ithaca, New York: Cornell University Press.
  • De Hamel, Christopher (1986): A History of Illuminated Manuscripts. Boston: David R. Godine.
  • Walther, Ingo F. & Wolf, Norbert (2005): Codices Illustres: The world's most famous illuminated manuscripts, 400 to 1600. Köln, Taschen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lindisfarne-evangeliene – bilder, video eller lyd