Conrad Gesner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Conrad Gesner

Conrad Gesner (Konrad Gessner, Conrad von Gesner, Conradus Gesnerus) (født 1516- død 13. desember 1565) var en sveitsisk naturforsker og polyhistor. Trebindsverket Historia Animalium (1555–1558) regnes som et tidlig standardverk i moderne zoologi, og med De Rerum Fossilium (1565) grunnla han faget paleontologi. Plantefamilien Gesneriaceae er oppkalt etter Gesner.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Conrad Gesner ble født og vokste opp i Zürich som sønn av en buntmaker. Etter at faren var falt i slaget ved Kappel i 1531, stod den unge Gesner på bar bakke. Ved hjelp av gode venner som Oswald Myconius og Heinrich Bullinger kunne han fullføre studier ved universitetene i Strasbourg, Burgos og seinere Basel.

I 1537 fikk Gesner et professorat i gresk i det nyoppretta akademiet i Lausanne. Her fikk han anledning til å utvikle sine interesser innafor naturvitenskapene, særlig botanikk. I 1540-41 gjesta han det berømte medisinske universitetet i Montpellier, og i 1541 tok han eksamen i medisin i Basel. Han åpna praksis i Zürich; samtidig hadde han en post som foreleser i fysikk. Resten av sitt liv tilbrakte Gesner i Zürich – bare avbrutt av årlige feltstudier i botanikk omkring i landet. Han arbeidde på en rekke felter samtidig, og skrev i alt 72 vitenskapelige og kompilatoriske verk. Gesner døde av pest i 1565.

Verk[rediger | rediger kilde]

I samtida var Gesner best kjent som botaniker, enda de viktigste manuskriptene innafor botanikk ikke ble utgitt før lenge etter hans død (Nürnberg 1751-1771). Sjøl utga han bare Enchiridion historiae plantarum og Catalogus plantarum (1542) på fire språk.

I 1545 fullførte han det bemerkelsesverdige Bibliotheca universalis (utg. av J. Simler, 1574), som er en katalog over alle kjente skrifter på latin, gresk og hebraisk. I 1548 kom oppfølgeren Pandeclarium sive partitionum universalium Conradi Gesneri Ligurini libri xxi., hvorav 19 bind ble fullført. Med disse verkene kan Gesner sies å ha gitt viktige impulser til bibliografisk metode.

En teologisk enCyklopedi ble utgitt i 1549, og i 1555 gav han ut Mithridates de differentis linguis, som er en oversikt over 130 kjente språk, med Fadervår gjengitt på 22 språk. Et planlagt medisinsk verk aldri ble virkeliggjort.

Hans store zoologiske verk Historia animalium i fire bind i åra 1551-58, og manuskriptet til et femte bind om slanger ble utgitt i 1587. De fire første binda finnes i en tysk oversettelse (Thierbuch) fra 1563. Dette verket regnes som begynnelsen på moderne zoologi.

I 1565 kom verket De Rerum Fosilium («Om ting som graves opp av jorda»), som markerer starten på paleontologifaget. Gesner var opptatt av presis beskrivelse, klassifisering og navngiving av objektene, og sjøl om han tok feil i mangt, er mange av beskrivelsene hans overraskende korrekte. I alle sine zoologiske og paleontologiske verk brukte han dessuten illustrasjoner, som han mente kunne beskrive arter bedre enn mange ord. Illustrasjonene er temmelig enkle tresnitt, men gir interessante blikk inn i de tidlig-moderne naturvitenskapenes univers.

Innafor den binominale nomenklaturen brukes «Gesner» som betegnelse på arter beskrevet av Gesner.

Utafor vitenskapelige miljøer er Gesner best kjent for sin kjærlighet til fjellet og for sine mange fjellturer. I skriftet Libellus de lacte et operibus lactariis skildrer han de mange undrene en vandrer kan oppleve i fjellet. Han var fast beslutta på å klatre minst ett fjell hvert år – ikke bare for å samle planter, men også for å styrke kroppen. I 1555 utga Gessner Descriptio Montis Fracti sive Montis Pilati, som er en skildring av en tur til toppen Gnepfstein (1920 m) i Pilatuskjeden.

Gessner var avbilda på de sveitsiske 50-francsedlene som var i omløp mellom 1978 og 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]