Polyhistor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polyhistor (gresk «megetviter», resp. «Genius universalis») betegner en lærd med usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder innen vitenskapene. Uttrykket er særlig knyttet til begynnelsen av Nytiden; de polyhistorer som kan knyttes tidsmessig til renessansen kalles ofte for «renessansemennesker». Men polyhistorer kjenner man også fra andre tidsepoker, og uttrykket kan benyttes synonymt om universalgenier eller universalister.
Fra antikken nevner man gjerne Marcus Terentius Varro som den viktigste romerske polyhistor. En annen kjent polyhistor var en gresk grammatiker som fikk ordet tilføyd som tilnavn: Lucius Cornelius Alexander Polyhistor.
Gode eksempler på polyhistorer i renessansen er Leonardo da Vinci, Michelangelo og Leon Battista Alberti. Barokktidens fremste polyhistor var Gottfried Wilhelm Leibniz; en annen var jesuitten Athanasius Kircher.
Fra den arabiske vitenskapsverden kan nevnes As-Suyuti (1445-1505), en forfatter fra Kairo.
