Basilisk
- Se også: Basilisker, en gruppe iguaner.
En basilisk er et fabeldyr i gresk og europeisk mytologi og folketro. Den blir beskrevet på flere måter, men har fra middelalderen av ofte blitt framstilt som en kronet, oppreist blanding av slange, drage og hane med et drepende blikk og etsende pust. Fabeldyret har også gitt navnet til en gruppe iguaner, slekten Basiliscus.
[rediger] Basilisker i mytologien
Navnet basilisk er en diminutivform av det greske ordet basileos, som betyr «konge». Betegnelsen skal ha opptått på grunn av en diademliknende flekk på dyrets hode og basilisken ble ofte kalt reptilenes konge. Dyret beskrives oftest som en stor slange eller øgle, men Plinius den eldre beskrev basilisken som en liten slange hvis gift var så dødelig at bare det å krysse dens spor var nok til å drepe et menneske. I tillegg til den sterke giften ble det gjerne sagt at basiliskens blikk kunne forvandle et menneske til stein.
I middelalderen mente man at en basilisk ble skapt ved at en hane la egg som så ble ruget ut av en slange. Det hender faktisk at haner danner harde knoller av kalk og urinsyre i kloakken som kan se ut som misformede egg. Dette kan ha vært med å å gi næring til myten. Etter å ha blitt ruget ut i et slangereir ville dette dyret oppkaste seg til slangenes konge. I samtidige illuminasjoner framstilles basilisken gjerne som en hane med hale som en øgle eller krokodille, og med krone på hodet eller en kroneliknende hanekam.
[rediger] Harry Potter og Mysteriekammeret
I boken Harry Potter og Mysteriekammeret er basilisken en stor slange, som kontrolleres av en som kan snakke ormtunge, slangenes språk. Den har store gule øyne, som dreper hvis man ser rett inn i dem. Hvis man derimot ser dem gjennom noe eller reflektert fra noe blir man forsteinet. Basilisken bevegde seg gjennom rørsystemer så ingen oppdaget den mens den forflyttet seg fra ett sted til ett annet.
