Grammofonplate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Vinylplate)
Gå til: navigasjon, søk
En grammofonplate som ligger klar til avspilling på en elektrisk grammofon (platespiller). Plata ligger på en platetallerken og avleses ved hjelp av en pickup, en grammofonstift ytterst på en arm, som fanger opp ujevnhetene i rillene på plata og gjengir vibrasjonene som lyd ved hjelp av en forsterker og høyttaler. Plata på bildet er en tradisjonell LP-plate beregnet for en avspillingshastighet på 33 1/3 omdreininger i minuttet.

En grammofonplate, tidligere bare kalt plate eller skive, er et analogt medium for gjengivelse av lyd på en grammofon (platespiller). I dag kalles en slik plate gjerne vinylplate (eller bare vinyl) for å unngå forveksling med en CD-plate.

En grammofonplate består som oftest av en sirkelrund skive der et eller flere lydopptak er gjengitt som en inngraverte rille (dobbel og trippel gravering finnes men er ikke vanlig), det vil si som ett sammenhengende, spiralformet spor med ujevnheter som følger endringene i lydstyrken og -kvaliteten. Grammofonplater har som oftest lydspor på begge platesidene.

Grammofonplater blir avspilt på en platespiller. Der legges plata på en platetallerken og roteres i jevn hastighet mens en spiss grammofonstift på en arm fanger opp mønsteret i platesporet og gjengir vibrasjonene som lyd. Grammofonspillerne var opprinnelige reint mekaniske og hadde fjærmotor og lyddåse, men fikk seinere elektrisk motor og lydforsterkning ved hjelp av pickup, forsterker og høyttaler.

De første grammofonplatene ble laget av skjellakk (og ble gjerne omtalt som stenkaker eller 78 plater da de oftest ble avspilt på 78 rpm), men ble siden støpt i plast, ofte svart vinyl (polyvinylklorid eller polystyren). Stereoplater kom første gang i 1957. Stereo gjengir lyden i to atskilte lydkanaler ved at hver sideflate i rillene er forskjellige. Grammofonplater gir en rik lydgjengivelse og har lang holdbarhet, men er sårbare for slitasje og skader.

CD-plater kom første gang i 1980, og har siden begynnelsen av 1990-tallet praktisk talt erstattet vinylplater helt. Andre digitale lydformater, som mp3, har kommet til fra 1990-tallet. I de senere årene har CD salget stupt, mens salg av vinylplater har gått opp, samt blitt et vanligere syn i musikkforretninger både på nett og utenfor. I dag er lydfiler det ledende mediumet for musikk, enten som nedlastbare filer eller som strømming.

Formater[rediger | rediger kilde]

Grammofonplater finnes i forskjellige formater med ulike størrelser og beregnet for ulike omdreiningshastigheter (ofte kalt omdreiningstall eller RPM). De første normalplatene hadde grovere riller beregnet for mekaniske platespillere og 78 omdreininger. På 40 og 50 tallet var det vanlig med disse keramiske knusbare platene (såkalte steinkaker). De ble spilt med hastigheten 78 omdreininger pr minutt. Senere ble disse avløst av vinylplater. 7" (45 omdreininger pr minutt) - 10" LP (33 1/3 omdreininger pr. min) - 12" LP (33 1/3 omdreininger pr. min) I 1931 ble første plate (RCA-L16000, Wayne King and his Orchestra, Popular Selection) med 33 1/3 RPM utgitt. De ble utgitt i "shellakk" (ikke vinyl) Og 10" størrelse. De første utgivelsene (L-16000 serien) hadde innspilling bare på side en og "RCA Program Transcription" på labelen. I 1948 ble første LP ( Long Playing) utgitt. Dette var i 10" størrelse med Frank Sinatra (CL-6001 "The Voice of Frank Sinatra) med plateselskapet Columbia (US). Samme år ga Columbia ut totalt 30 titler i dette formatet. På 50 tallet ble det vanlig med 12" størrelse på LP. Den første stereoutgivelsen kom ut 1957 av plateselskapet Bel Canto (US). Tittelen var "Stereophonic Demonstration Record" SR 1000.

  • 12″, 331/3 RPM long-playing (LP) format
  • 7″, 45 rpm (single) format
  • 12″, 45 rpm extended-playing (Maxi Single) format
  • 10″, 331/3 rpm long-playing (LP) format
  • 10″, 45 rpm extended-playing (EP) format
  • 7″, 331/3 rpm extended-playing (EP) format
  • 10″, 78 rpm 78-plate, også kalt steinkake.
  • 12″, 78 rpm 78-plate.

Det har også blitt utgitt plater i andre formater, og det finnes også plater som er formet spesielt. Dette dreier seg imidlertid først og fremst om spesialutgivelser.

Relaterte artiker[rediger | rediger kilde]