Chilperik I av Neustria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Pharamond 410426
Clodio 426447
Merovech 447458
Childerik I 458481
Klodvig I 481511
  Childebert I 511558
  Klotar I 511561
  Clodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Charibert I 561567
  Chilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Childebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Chilperik I (ca. 539september 584) var konge av Neustria (eller Soissons) fra 561 til han døde. Han var en av sønnene til Klotar I, enekonge av frankerne, og Aregund.

Portrett av Chilperik I på en bronsemedaljong 1720.

Umiddelbart etter hans fars død i 561, forsøkte han å ta i eie hele kongedømmet. Han tok skattekisten som var samlet i den kongelige byen Berny og gikk inn i Paris. Hans brødre fikk ham derimot til å dele kongedømmet med seg, og Soissons, sammen med Amiens, Arras, Cambrai, Thérouanne, Tournai og Boulogne ble Childeriks del. Hans eldste bror Charibert fikk Paris, den nest eldste broren Guntram fikk Burgund med sin hovedstad i Orléans og Sigibert fikk Austrasia. Da Charibert døde i 567 ble hans eiendommer beslagelagt da brødrene delte Chariberts kongedømme mellom seg og gikk med på å ha Paris i felles eie.

Men ikke lenge etter at han kom på tronen, var han i krig med Sigibert. Sigibert beseiret ham og marsjerte mot Soissons, hvor han beseiret og fengslet Childeriks eldste sønn, Teodebert. Krig slammet opp i 567 da Charibert døde. Chilperik invaderte Sigiberts nye områder, men Sigibert beseiret ham. Chilperik allierte seg senere med Guntram mot Sigibert (573), men Guntram skiftet side og Chilperik tapte igjen krigen.

Da Sigibert giftet seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske herskeren i Hispania (Atanagild), ønsket Chilperik også å inngå et slikt strålende ekteskap. Han hadde allerede kvittet seg med sin første kone, Audovera, og hadde tatt en tjenestekvinne kalt Fredegund som sin konkubine. Han avslo Fredegund og giftet seg med Brunhildas søster, Galswintha. Men han ble snart trett av sin nye partner, og en morgen ble Galswintha funnet kvelt i sin seng. Få dager senere giftet han seg med Fredegund.

Dette mordet ble grunnen til en lengre og blodigere krig som ble stykket opp med våpenhviler, mellom Chilperik og Sigibert. I 575 ble Sigibert myrdet av Fredegund akkurat da han hadde Chilperik i sin hånd. Chilperik gikk så til krig mot beskytteren av Sigiberts kone og sønn, Guntram. Chilperik gjenopptok sin posisjon, tok Tours og Poitiers og noen steder i Aquitaine fra Austrasia, og sådde uenigheter i det østlige kongedømmet mens Childebert II var mindreårig.

Han forsøkte seg innenfor litterær kultur og var forfatter av noen haltende vers og tok Sedulius som sin modell. Han la til og med til bokstaver til det latinske alfabetet og ønsket å få manuskriptene skrevet på nytt med de nye bokstavene. Erobringen av Tours fra Austrasia og overtakelsen av geistlig eiendom, samt Chilperiks vane med å utnevne grever fra slottet som ikke var geistlige som biskoper, fremprovoserte det bitre hatet til Gregorius av Tours, som stigmatiserte Chilperik som Nero og Herodes av sin tid (Historia Francorum).

Det var en dag i september 584 da han var på vei til sin kongelige villa i Chelles at Chilperik ble stukket i hjel.

Chilperik kan regnes som prototypen på merovingerske herskere. Han var svært ivrig etter å utvide den kongelige autoriteten. Han voktet den kongelige skatt, hevet utallige inntekter og hans årlige tiltak provoserte en stor samling i Limoges i 579. Da hans datter Rigunth ble sendt til vestgoterne som brud for kong Reccared, lastet med vogner av gaver, levde hæren som gikk sammen med henne på plyndrende vis av områdene som de reiste gjennom på vei til Toledo. Han ønsket å underlegge seg kirken og for å klare dette solgte han bispedømmer til høystbydende, annullerte testamenter som gikk til bispedømmenes og klostrenes fordel, og forsøkte å innføre en unik forståelse av treenigheten, som Gregorius av Tours her beretter om:

Samtidig skrev kong Chilperik et lite vedtak med den effekten at den hellige treenighet ikke skulle kalles med referanse til forskjellige personer, men skulle knapt ha betydningen av Gud , da den sa at det var upassende at Gud skulle kalles en person som en mann av kjøtt. Den slo også fast at Faderen er den samme som Sønnen og at den Hellige Ånd også er den samme som Faderen og Sønnen. «Slik,» sier han, «var synet til profetene og patriarkene og slik er læren av selve loven gitt.» Da han fikk dette lest for meg, sa han: «Jeg vil at du og de andre lærerne i kirken skal ha dette synet.» Men jeg svarte ham: «Gode konge, gå vekk fra dette synet. Det er din plikt å følge doktrinen som de andre lærerne i kirken etterlot til oss etter apostlenes tid, læren til Hilarius og Eusebios som du ble døpt til.» [1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Chilperiks første ekteskap var med Audovera. De fikk fire barn:

  • Teodebert, døde i krigen i 575
  • Merovech (død 578), giftet seg med enken Brunhilda og ble sin fars fiende
  • Klodvig, myrdet av Fredegund i 580
  • Basina, nonne, ledet et opprør i klosteret i Poitiers

Hans korte andre ekteskap med Galswintha gav ingen barn.

Hans forhold og etterfølgende ekteskap med Fredegund gav fire legitime etterkommere:

  • Samson, døde ung
  • Rigunth, forlovet med Reccared, men giftet seg aldri
  • Teoderik, døde ung
  • Klotar, hans etterfølger i Neustria, senere enekonge av frankerne

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Klotar I 
Konge av Soissons
(Neustria)

(561584)
Etterfølger:
 Klotar II