Klotar IV

Klotar IV
Født		ca. 685
Død		719
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Konge av Frankerne (Austrasia, 717–719)
Far		Teoderik III
Klotar IV på Commons

Merovingernes dynasti

Frankernes konge Konger av Neustria Konger av Austrasia Faramund 410–426 Klodio 426–447 Merovek 447–458 Kilderik I 458–481 Klodvig I 481–511   Kildebert I 511–558   Klotar I 511–561   Klodomer 511–524   Teoderik I 511–534     Teodebert I 534–548     Teodebald I 548–555 Klotar I 558–561   Karibert I 561–567   Kilperik I 561–584     Klotar II 584–629   Guntram 561–592     Childebert II 592–595     Teoderik II 595–613     Sigibert II 613   Sigibert I 561–575     Childebert II 575–595     Teodebert II 595–612     Teoderik II 612–613     Sigibert II 613 Klotar II 613–629   Dagobert I 623–629 Dagobert I 629–639   Charibert II 629–632     Chilperik 632   Klodvig II 639–658     Klotar III 658–673     Teoderik III 673     Childerik II 673–675     Teoderik III 675–691   Sigibert III 634–656      Kildebert den adopterte      656–661     Klotar III 661–662      Childerik II 662–675      Klodvig III 675–676      Dagobert II 676–679 Teoderik III 679–691 Klodvig IV 691–695 Childebert III 695–711 Dagobert III 711–715 Chilperik II 715–720   Klotar IV 717–720 Teoderik IV 721–737 Childerik III 743–751

Klotar IV (død 718) var frankisk konge i navnet av Austrasia (Østfrankerriket) fra 717 til sin død i 718. Han tilhørte merovingerslekten, og ble innsatt som konge av Karl Martell, en kandidat til posisjonen som major domus, rikshovmester. Han ble innsatt i opposisjon til Chilperik II, hvis rike ble redusert til Neustria (Vestfrankerriket). Klotars tid som konge markerte den første gangen siden 679 hvor Frankerriket var delt. Som følge av hans død ble det igjen forent under Chilperik.

Liv og virke

Klotars foreldre eller opphav, og de nøyaktige datoene for hans styre er usikre ettersom det er ingen primærkilde som oppgir dem nøyaktig. Dokumenter fra Klotars tid som konge plasserer ham på tronen mellom 28. juni 717 og 24. februar 718. En frankisk kongeliste fra styret til Karl den skallede, et og et halv århundre senere, oppgir hans styre til ett år, noe som konsistent med alle andre bevis og slutninger. Hans styre begynte ikke tidligere enn 21. mars og var over ved 18. mai 718. Det har blitt foreslått at han ikke var en ekte merovingerkonge, men passende og bekvemmelig skyggekonge, men det er neppe sannsynlig da det var behov for legitimeringen av merovingertradisjonen som fikk Karl Martell til å fremme en rivaliserende konge i første omgang. Klotars far må enten ha vært Teoderik III (død 691), hvilket innebærer at han må ha vært rundt 35 år da han kom på tronen, eller Childebert III (død 711), i hvilket tilfelle han var nærmere alderen 20 år.

Da Karl Martell ble innsatt som rikshovmester som følge av sin seier over styrkene til Chilperik II og Ragamfred, rikshovmester av Neustria og Burgund, i slaget ved Vincy den 21. mars 717, ble Klotar gjort til konge. Det plasserte Karl Martell i kontroll over det meste av Austrasia, skjønt mindre områder anerkjente fortsatt Chilperik. Opprettelsen av en rivaliserende konge i Klotar hadde to målsetninger: for det første legitimerte det Karl Martell som rikshovmester, en posisjon som han krevde som arv etter sin far, Pipin av Herstal, som døde i desember 714. For det andre utvidet det hans militære ressurser ved at han kunne samle en større hær fra et større område basert på kongelig ordre.

Som følge av at Klotar ble opphøyd til konge, om enn kun i navnet, allierte Chilperik og Ragamfred seg med hertug Odo av Aquitaine. Tidlig i 718 ledet Karl Martell en hær i Klotars navn mot en hær samlet fra Neustria og Aquitaine. Karl seiret i slaget ved Soissons og tvang Chilperik til å flykte til Aquitaine og hertug Odos beskyttelse. Karl ledet deretter den samme hæren dypt inn i saksernes land i nord, så langt som til elven Weser.

Lex Alamannorum, lovverket til alamannerne, ble kunngjort under Klotars styre og i hans navn.

Liber historiae Francorum synes å antyde at Klotar døde i 719, men det er mer sannsynlig at han døde i 718, en gang mellom 24. februar (datoen for hans siste kjente handling) og 18. mai da Wissembourg-klosteret i Alsace, som var lojal til Karl Martell og daterte dets chartere ved styret til Klotar IV, endret å daterte dem til Chilperik II. Karls forfølgelse av Chilperik som endte med en forhandling og avtale med Odo om hans tilbakevending, ble antagelig påkevd grunnet at Klotar brått døde av en eller annen grunn. Det har blitt foreslått at ettersom han døde så plutselig var hans død mistenkelig, en mulig indikasjon på at Karl fikk ham fjernet så snart han ikke lenger hadde behov for ham ved at han hadde den mer legitimerte Chilperik tilgjengelig. Det er imidlertid ingen primærkilder som hentyder at hans død var mistenkelig.

Litteratur

• Gerberding, Richard A. (1987): The Rise of the Carolingians and the Liber Historiae Francorum, Oxford University Press
• Hartmann, Martina (2002): «Pater incertus? Zu den Vätern des Gegenkönigs Chlothar IV. (717–718) und des letzten Merowingerkönigs Childerich III. (743–751)», Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters 58
• Fouracre, Paul (2016): The Age of Charles Martel, Routledge

Eksterne lenker

• Oxfords merovingerside (engelsk)

Forgjenger:  Chilperik II

Konge av Austrasia (717–718)

Etterfølger:  Chilperik II