Sigibert II

Merovingernes dynasti

Frankernes konge Konger av Neustria Konger av Austrasia Pharamond 410–426 Clodio 426–447 Merovech 447–458 Childerik I 458–481 Klodvig I 481–511   Childebert I 511–558   Klotar I 511–561   Clodomer 511–524   Teoderik I 511–534     Teodebert I 534–548     Teodebald I 548–555 Klotar I 558–561   Charibert I 561–567   Chilperik I 561–584     Klotar II 584–629   Guntram 561–592     Childebert II 592–595     Teoderik II 595–613     Sigibert II 613   Sigibert I 561–575     Childebert II 575–595     Teodebert II 595–612     Teoderik II 612–613     Sigibert II 613 Klotar II 613–629   Dagobert I 623–629 Dagobert I 629–639   Charibert II 629–632     Chilperik 632   Klodvig II 639–658     Klotar III 658–673     Teoderik III 673     Childerik II 673–675     Teoderik III 675–691   Sigibert III 634–656      Childebert den adopterte      656–661     Klotar III 661–662      Childerik II 662–675      Klodvig III 675–676      Dagobert II 676–679 Teoderik III 679–691 Klodvig IV 691–695 Childebert III 695–711 Dagobert III 711–715 Chilperik II 715–720   Klotar IV 717–720 Teoderik IV 721–737 Childerik III 743–751

Sigibert II (601–613) var konge av Burgund og Austrasia. Han var den "uekte" sønnen til Teoderik II og etterfulgte sin far i 613.

Rikshovmesteren i Austrasia, Warnakar, fryktet at på grunn av hans unge alder ville han komme under innflytelsen til hans oldemor, Brunhilda, som hadde ført ham frem for en nasjonal forsamling hvor han ble proklamert konge av adelsmennene som anerkjente ham i begge kongedømmene til faren hans.

Men Warnakar og Rado, rikshovmesteren i Burgund, forlot Brunhilda og den unge kongen og sluttet seg til Klotar II av Neustria med løfte om ikke å forsvare dronning-regenten og anerkjenne Klotar som den rettmessige regenten og vergen til Sigibert. Brunhilda og Sigibert møtte Klotars armé ved Aisne, men patriseren Aleteus, hertug Rocco og hertug Sigvald deserterte og den gamle kvinnen og hennes konge måtte flykte.

De kom så langt som Orbe, men Klotars treller tok dem igjen ved innsjøen Neuchâtel. Begge samt Sigiberts yngre bror Corbo ble henrettet på Klotars ordrer. Brunhilda ble torturert i strekkbenk i tre dager før hun ble revet i stykker mellom fire hester. Dermed endte den lange og blodige feiden mellom Austrasia og Neustria og de to kongedømmene ble gjenforent. Klotar hadde hele riket til frankerne.

Forgjenger:  Teoderik II

Konge av Austrasia (613–613)

Etterfølger:  Klotar II