Dagobert I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Pharamond 410426
Clodio 426447
Merovech 447458
Childerik I 458481
Klodvig I 481511
  Childebert I 511558
  Klotar I 511561
  Clodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Charibert I 561567
  Chilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Childebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Dagobert I (ca. 60319. januar 639) var konge av Austrasia (623634), frankernes enekonge (629639). Han var den siste merovinger–monarken med reell kongelig makt.

Veien til makten[rediger | rediger kilde]

Dagobert. Medaljong av Jean Dassier, ca. 1720

Dagobert var den eldste sønnen til Klotar II og Bertetrude, eller muligens Haldetrude. Klotar II hadde styrt alene over frankerne siden 613, og Dagobert ble konge av Austrasia da uavhengige adelsmenn krevde en egen konge. I 623 innsatte Klotar sin egen sønn Dagobert over Austrasia.

Da hans far døde i 629, arvet Dagobert de neustriske og burgundiske kongedømmene. Hans halvbror Charibert, sønn av Sikilde, krevde Neustria, men Dagobert motsatte seg dette. Brodulf, bror til Sikilde, fremsatte kravet for Dagobert på vegne av sin unge nevø, men Dagobert myrdet ham og gav sin yngre slektning Aquitaine.

Charibert døde i 632 og hans sønn Chilperik ble myrdet på Dagoberts ordrer. Innen 632 hadde Dagobert Burgund og Aquitaine under sin kontroll, og han ble den mektigste merovingerkongen på mange år og den mest respekterte herskeren i vest.

Styre[rediger | rediger kilde]

Adelsmennene i Austrasia gjorde opprør i 632 under rikshovmester Pippin av Landen. I 634 godgjorde Dagobert de opprørske adelsmennene ved å sette sin tre år gamle sønn, Sigibert III, på tronen, og gav dermed avkall på kongelig makt i den østligste delen av sitt rike, akkurat som hans far hadde gjort for ham elleve år tidligere.

Som konge gjorde Dagobert Paris som sin hovedstad. I løpet av sitt styre, bygget han Altes Schloss i Meersburg (i dagens Tyskland) som i dag er det eldste bebodde slottet i det landet. Han var trofast religiøs og var også ansvarlig for byggingen av Basilique de Saint-Denis på området til et benedikter–kloster i Paris.

Dagobert ledet tre arméer mot Samo, den slaviske kongen, i 631, men hans austrasiske styrker ble beseiret ved Wogastisburg.

Død og arv[rediger | rediger kilde]

Graven til Dagobert I,Klosterkirken Saint-Denis

Dagobert døde i 639 og var den første av franske konger som skulle gravlegges i de kongelige gravene i Saint Denis. Hans andre sønn, Klodvig II, fra sitt ekteskap med Nanthild, arvet resten av hans kongedømme i ung alder.

Mønsteret av deling og drap som karakteriserer selv den sterke kong Dagoberts styre fortsatt i det neste århundret frem til Pipin den yngre til slutt avsatt den siste merovingerkongen i 751 og etablerte karolingerdynastiet. Merovingernes barnekonger forble ineffektive herskere som arvet tronen som unge barn og bare levde lenge nok til å produsere en mannlig arving eller to, mens den reelle makten lå i hendene på adelsfamiliene som utøvet føydal kontroll over nesten hele landet.

Le bon roi Dagobert[rediger | rediger kilde]

Dagobert ble udødeliggjort i sangen Le bon roi Dagobert (den gode kong Dagobert), en barneregle som består av utvekslinger mellom kongen og hans øverste rådgiver, sankt Eligius (Eloifransk). Den satiriske diktningen plasserte Dagobert i forskjellige latterlige posisjoner som Eligius sine gode råd trakk ham ut av. Teksten som antagelig oppstod i det 18. århundre, ble ekstremt populær som et uttrykk for antikongelige følelser i den franske revolusjon. Med unntak av å plassere Dagobert og Eligius i sine respektive roller, har den ingen rot i historisk virkelighet.


Forgjenger:
 Klotar II 
Konge av Austrasia
(623629)
Etterfølger:
 Sigibert III 
Forgjenger:
 Klotar II 
Frankernes konge
(629634)
Etterfølger:
 Teoderik III 
Forgjenger:
 Gallia ble delt 
Konge av Neustria og Burgund
(634639)
Etterfølger:
 Klodvig II