Vis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 43°03′N 16°09′Ø

Vis
Landsbyen Vis
Landsbyen Vis
Geografi
Plassering Adriaterhavet
Areal 90,26 km²
Høyeste punkt Hum (587)
Administrasjon
Kroatia Kroatia
Fylke Split-Dalmatia
Største by Vis (1 960)
Demografi
Befolkning 3 617 (per 2001)
Befolkningstetthet 40,1
Plassering
Vis

Vis (gresk Issa, italiensk Lissa) er ei kroatisk øy og en kommune i Adriaterhavet ved kysten av det vestlige Kroatia. Av de bebodde kroatiske øyene, er dette den øya som ligger lengst fra fastlandet. Vis har et areal på 90,26 km²,[1] og et folketall på 3 617 (2001).[2] Det høyeste punktet på Vis kalles Hum og er 587 meter over havet.[1]

Øya er delt i to kommuner med senter i hver sin landsby, Vis (1 960[3] innbyggere i kommunen) og Komiža (1 677.[4] Begge landsbyene ligger ved sjøen. I indre område av øya ligger det mindre bosettinger som Podselje, Marinje zemlje, Podšpilje, Podstražje.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Vis har vært befolket siden neolittisk tid. På 300-tallet f.Kr. grunnla Dionysios den eldre, tyrann av Siracusa, kolonien Issa på øya. Senere ble øya en selvstendig bystat, som til og med hadde sin egen valuta og grunnla kolonier andre steder. I det første hundreåret f.Kr. var det den illyriske stammen liburnere som holdt til på øya. I følge tradisjonen stammer den legendariske illyriske dronningen Teuta fra øya Vis.

Som del av den bysantinske Adriaterhavskysten ble øya i 925 en del av den middelalderstaten Kroatia under kong Timislav I. Vis er nevnt i De Administrando Imperio av den østromerske keiseren Konstantin VII Porphyrogennetos fra rundt 950 som Ies, ei øy som hørte til Pagania.

Etter kong Krešimir død brøt det strid om arverekkefølgen, og den serbiske prinsen Časlav Klonimirović fikk kontroll over Vis. Det gikk imidlertid ikke lang tid før Bysants igjen fikk kontroll over øya.

Brødrene til Stefan I Nemanja, Miroslav og Stracimir, raidet øya i 1184 og 1185.

Like nord for øya har to større sjøslag funnet sted.

I middelalderen skiftet øya eierer mange ganger, og var lenge under republikken Venezia. Under denne tiden ble øya kalt Isola de Lissa. Under andre verdenskrig var Vis en av de mest brukte skjulestedene til Josip Broz Tito, lederen for de jugoslavisk partisanene. Etter krigen brukte Jugoslavia øya som en av sine største marinebaser.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Vinmarker på Vis

Viktige næringsveier på øya er jordbruk (I hovedsak vindyrking), fiske, fiskeforedling og turisme.[1]

Rundt 20 % av øya er dyrket mark dekket med vingårder. Av kjente viner fra øya finner vi Plavac Mali, Kurteloška og Bugava.[6]

Sjøen rundt Vis er rik på fisk, særlig sardin, makrell og ansjos. Fiskere fra Komiža utviklet på 1600-tallet sin egen type fiskebåt, Falkuša, som ble brukt til langt opp på 1900-tallet på grunn av sine gode egenskaper.[6]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c peljar.cvs.hr
  2. ^ Statistisk årbok for Kroatia 2006
  3. ^ Artikkel om Vis og Komiža
  4. ^ Offisiell side for Komiza
  5. ^ tz-vis.hr
  6. ^ a b Økonomi på Vis

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Island of Vis – bilder, video eller lyd