Lastovo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 42°45′50″N 16°52′42″Ø

Lastovo
Kart over øya
Kart over øya
Geografi
Plassering Adriaterhavet
Areal 46,87 km²
Høyeste punkt Hum (417)
Administrasjon
Kroatia Kroatia
Fylke Split-Dalmatia
Største by Lastovo (451)
Demografi
Befolkning 835 (per 2001)
Befolkningstetthet 17,8
Plassering
Lastovo

Lastovo (italiensk Lagosta, tysk Augusta, latin Augusta Insula, gresk: Ladestanos, illyrisk: Ladest) er ei øy og en kommune i Dubrovnik-Neretva fylke i Kroatia.

Den største landsbyen på øya, som også heter Lastovo, ligger høyt over havet.

Kommunen består av 46 øyer i Adriaterhavet med et totalt folketall på 835, der 93 % er etniske kroater. Landarealet i kommunen er ca. 56 km².[1] mens øya har et areal på 46,87 km². Den største landsbyen på øya heter også Lastovo.

Øya er kjent for arkitekturen fra 1400- og 1500-tallet. Det finnes flere relativt små kirker her, som viser den lange romersk-katolske tradisjonen. Av store kulturelle hendingelser finner vi det årlige «Lastovo Poklad», eller karneval.

De naturskjønne omgivelsene trekker til seg mange turister hver sommer. For tida behandler den kroatiske regjeringen et lovforslag som vil gjøre øya og øygruppa om til en naturpark.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øya Lastovo hører til de sentrale dalmatiske øyene. Den ligger 13 km sør for Korčula. Andre øyer i denne gruppa er blant annet Vis, Brač, Hvar, Korčula og Mljet. Øya er rundt 9,8 km lang og opp til 5,8 km bred.[2]

Øygruppa Lastovo består av 46 øyer, inkludert de større øyene Sušac, Prežba og Mrčara. Prežba har forbindelse med fastlandet via en bru ved landsbyen Pasadur. Det går daglig hydrofoiler og ferger fra øya til fastlandet ved Split, som også stopper ved Korčula og Hvar langs ruta.

Landsbyen Lastovo ligger i de bratte skrentene ovenfor sjøen, noe som er uvanlig sammenlignet med de andre adriatiske øyene, der landsbyene oftest ligger ved sjøen. Andre landsbyer på øya er blant annet Ubli (også kalt Sveti Petar), Lučica, Zaklopatica, Skrivena Luka og Pasadur.

Typisk kystlandsskap på lastovo.

Trass i store branner i 1971 og 1998 er rundt 70 % av Lastovo dekket av skog, stort sett steineik, aleppofuru og middelhavskratt.[3] Både falk og hauk hekker her. i middelalderen ble falkene ofte fanget og sendt til forskjellige steder i Europa, særlig til Napoli. Sjølivet er noe av det rikeste i hele Adriaterhavet, og her finnes hummer, langunster, blekksprut og mange eksklusive fiskearter som sanktpeterfisk og havabbor.

Det høyeste punktet på Lastovo er Hum med en høyde på 417 meter over havet. Det er tre andre topper som er høyere enn 400 meter, Pleševo Brdo, Gumanca og Mali Hum, og ytterligere tretten som er høyere enn 200 meter.[2] Bergartene på øya består av kalkstein og dolomitt, og det finnes flere grotter på øya. Kystlinja er bratt, og sjøen rundt øya er dyp. På sørkysten ligger det ei vid bukt ved Skrivena Luka, som gir ly mot den iskalde boravinden og vestavinden.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Dyrking av vindruer er en viktig næringsvei på Lastovo

Som på mange andre middelhavsøyer er de viktigste næringsveiene på Lastovo jordbruk og turisme. Det blir blant annet dyrket vindruer og oliven.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.dzs.hr/default_e.htm
  2. ^ a b Jurica, Antun (2001) (på Kroatisk). Lastovo kroz stoljeća. Lastovo: Matica hrvatska Ogranak Lastovo. ISBN 953-97232-3-X. 
  3. ^ Ozimec , Roman. Lastovo – Islands of tranquility

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lastovo – bilder, video eller lyd