Vreta kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vreta kloster ble grunnlagt som et benediktinsk nonnekloster i det nåværende Vreta kloster sogn og forsamling i Østergøtland.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Modell av Vreta kloster
Klosterruin
Arbeidsrom (t.v.) med ev. dopgrav & kapitelsal (t.h.)

Klosteret ble grunnlagt omkring år 1100 av kong Inge den eldre og dronning Helena på oppfordring av paven. Klosteret er det eldste kjente i Sverige. Det ble konvertert til et nonnekloster for cistercienserordenen i 1162 da kong Karl Sverkersson gjorde Vreta kongsgård om til kloster. Med kongsgården fulgte også kirken som lå ved og markområder. Kongsgården var fra begynnelsen av en uanselig trehus med ildsted midt i rommet. Nonnene begynte på en større utvidelse, men måtte flere ganger begynne på nytt på grunn av brann. Den pavelige nuntien Vilhelm av Sabina besøkte Sverige på midten av 1200-tallet. Han ga nonnene tillatelse til gi avlat. Bygningen sto ferdig i 1289 og ble innviet i nærvær av Magnus Ladulås. Gjennom rike gaver fra mange velgjørere ble klosteret ett av de mest distingverte i Sverige. Ingegerd, søster til kong Karl Sverkersson, var klosterets første abbedisse og styrte på framgangsrikt vis klosteret gjennom hele førti år.

Fra 1533 ble klosteret eiendommer leid ut av Gustav Vasa som også konverterte klosterkirken til luthersk sognekirke. Den siste abbedissen døde i 1538, men det fantes fortsatt nonner i Vreta i så sent som 1562.

Klosterbygningene ble utgravd i årene 19161926 og betydelige ruiner finnes nå synlige nord for den helt bevarte klosterkirken som ble restaurert i årene 19141917. Funn fra utgravningene, inklusivt en unik vannledning i tre, finnes i museet på stedet.

Den eneste bygningen som gjenstår av Vreta kloster er det velbygde spannmålsmagasinet (nærmest ned i venstre hjørne på bildet av klostermodellen). De andre bygningene som bare gjenstår som ruiner er gruppert rundt en gård. I klosteret finnes dormitorium og refektorium. Cellene i et cistercienserkloster var noe større enn i andre ordner. Cisterciensernonnene hadde rett til å sove i en annen drakt enn den de bar på dagtid og det var derfor gitt plass i cellen for å kle seg om. Steinene i refektoriet benyttes for øvrig til å bygge opp tårnet i Linköpings domkirke.

Askeby kloster i nærheten av Linköping, Riseberga kloster i Närke og Solberga klosterGotland er datterklostre til Vreta.

Kjente nonner fra Vreta kloster[rediger | rediger kilde]

Klostrets restaurerte murer

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]