Betelgeuse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Betelgeuse (α Ori)
Observasjonsdata
Epoke J2000.0
StjernebildeOrion
Uttale/betelgˈøsə/[2]
Rektascensjon05t 55m 10.3053s[1]
Deklinasjon+07° 24′ 25.426″[1]
Karakteristikk
SpektralklasseM2Iab[1]
Størrelsesklasse (V)0.42 (0.3 to 1.2)[1][4]
Størrelsesklasse (J)-2.99 ± 0.10[1]
Fargeindeks U–B2.06[3]
Fargeindeks B–V1.85[3]
Fargeindeks 186
VariabelklasseSRC semiregular, semiregulær variabel stjerne
Astrometri
Radialhastighet (Rv)+21.91[1] km/s
Egenbevegelse (μ)RA: 24.95 ± 0.08[5] mas/år
DEK: 9.56 ± 0.15[5] mas/år
Parallakse (π)5.07 ± 1.10 mas[5]
Avstand643 ± 146[5] ly
(197 ± 45[5] pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV)−6.02[6][a]
Detaljer
Masse7.7–20[7] M☉
Radius950–1200[7] R☉
Overflategravitasjon
(log g)		-0.5[8]
Luminositet120000±30000[7][9][b] L☉
Temperatur3140–3641[7][10][11] K
Metallisitet [Fe/H]0.05[13] dex
Rotasjonshastighet (v sin i)5[11] km/s
Alder~7.3×106[6][12] år
Andre betegnelser
Betelgeuse, α Ori, 58 Ori, HR 2061, BD +7° 1055, HD 39801, FK5 224, HIP 27989, SAO 113271, GC 7451, CCDM J05552+0724AP, AAVSO 0549+07
Referansedatabaser
SIMBAD«data». 

Betelgeuse (/betelgˈøsə/)[2] også kjent ved Bayer-betegnelsen Alfa Orionis (α Orionis, α Ori), er den niende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den nest mest lyssterke i stjernebildet Orion. Stjernen er utpreget rødlig og er en semiregulær variabel stjerne hvis tilsynelatende størrelsesklasse varierer mellom 0,2 og 1,2 – den største variasjonen blant alle stjernene av første størrelsesklasse. Sammen med Procyon og Sirius utgjør Betelgeuse Vintertriangelet og markerer sentrum av Vintersekskanten. Stjernens navn er avledet fra det arabiske يد الجوزاء Ibt-al-djausa, som betyr «kjempens skulder».[2]

Stjernen er klassifisert som en rød superkjempe med spektralklasse M2Iab og er en av de største og mest luminøse stjernene som er mulig å observere. Hvis Betelgeuse befant seg på solens sted, ville overflaten strukket seg forbi asteroidebeltet og muligens til utenfor banen til Jupiter. Planetene Merkur, Venus, jorden og Mars ville alle befunnet seg i stjernens indre. Estimater av massen har dårlig avgrensning, men går i fra 5 til 30 ganger solens masse. Avstanden fra jorden ble i 2008 estimert til 640 lysår, noe som gir en gjennomsnittlig absolutt størrelsesklasse på −6,02.

Alderen til Betelgeuse har blitt estimert til å være 10 millioner år. Det vil si at stjernen har utviklet seg svært raskt på grunn av den høye massen. Etter å ha blitt kastet ut fra sitt fødested i Orion OB1-forbindelsen – som inkluderer stjernene i Orions belte – har denne røde rømlingen blitt observert i bevegelse gjennom det interstellare materiet med en hastighet på 30 km/s. Dette skaper et buesjokk som er over fire lysår bredt. Stjernen, som i dag befinner seg sent i sin fase, forventes å gå gjennom livssyklusen før den eksploderer som en Type II-supernova i løpet av en million år. En observasjon gjort av Herschelteleskopet i januar 2013 bemerket at stjernes vider krasjer mot det omkringliggende interstellare materiet.[14]

I 1920 ble Betelgeuse den andre stjernen (etter solen) som fikk målt vinkelstørrelsen på fotosfæren. Siden da har forskere brukt teleskoper med ulike tekniske parametere for å måle kjempestjernen, ofte med motsigende resultater. Studier siden 1990 har gitt en vinkeldiameter (tilsynelatende størrelse) som går fra 0,043 til 0,056 buesekunder. Dette misforholdet forårsakes i stor grad av stjernens tendens til å endre form i perioder. På grunn av randformørkelse, variablitet og vinkeldiameter som varierer med bølgelengder, er mange av stjernens egenskaper kun kjent med dårlig nøyaktighet. I tillegg til disse utfordringene er overflaten av Betelgeuse skjult av en kompleks, asymmetrisk kappe omtrent 250 ganger større enn stjernen, forårsaket av enorme massetap.

Observasjonshistorie[rediger | rediger kilde]

Betelgeuse og den røde fargen har vært nedtegnet siden antikken; den klassiske astronomen Ptolemaios beskrev fargen på stjernen som ὑπόκιρρος (hypókirros), et begrep som senere ble beskrevet av oversetteren av Ulug Beks Zij-i Sultani som rubedo, latinsk for «rødhet».[c][15] I det nittende århundre, før de moderne systemene med stjerneklassifiseringer, inkluderte Pietro Angelo Secchi Betelgeuse som en av prototypene for hans klasse III (oransje til rød).[16] Til motsetning observerte Ptolemaios og kinesiske astronomer tre tiår tidligere Betelgeuse med en gul farge, som antydet at stjernen kan ha vært en gul superkjempe i en periode rundt vår tidsregning[17] – en spennende mulighet med dagens forskning på komplekse sirkumstellare miljøer rundt disse stjernene.[18]

Delvis formørking i 2019–2020[rediger | rediger kilde]

I 2019 gjennomgikk Betelgeuse en merkbar og uventet reduksjon i observert lysstyrke. Denne reduksjonen var godt synlig for det blotte øye, og vedvarte inn i 2020. En gruppe astronomer konkluderte i 2022, på bakgrunn av tolkinger av observasjoner fra blant annet Hubble-teleskopet, med at formørkningen skyldtes en utblåsning av masse fra stjernens overflate (surface mass ejection – SME) i 2019. Massen som ble blåst ut førte til at fotosfæren kjølnet og skapte en støvsky, noe som fikk stjernen til se mørkere ut fra Jorda. Et slikt utbrudd er ikke tidligere observert fra noen stjerne.

Utblåsning av masse fra overlaten til Betelgeuse medførte i 2019 en formørkelse som vedvarte in i 2020.

Utbruddet medførte at svingninger i stjernens lysstyrke, som i en årrekke er observert med en syklus på om lag 400 dager, ble forstyrret. I august 2022 er denne syklusen ennå ikke gjenopprettet.[19]

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ Beregninger av absolutt størrelsesklasse kan variere betydelig avhengig av de antatte målingene av parallaksen. En absolutt størrelsesklasse på −6,02 antar den SIMBAD-registrerte gjennomsnittlige tilsynelatende størrelsesklassen 0,42 og de nyeste avstandestimatene på 197 parsec. Gitt en variabilitet på 0,2–1,2 kan den absolutte størrelsesklassen sies å være mellom −6,27 og −5,27.
  2. ^ For detaljerte beregninger av stjerneradius, og implikasjoner forbundet med stjernens luminositet, se beregningsutfordringer i artikkelen om luminositet.
  3. ^ Stella lucida in umero dextro, quae ad rubedinem vergit. «Lys stjerne i høyre skulder, som inklinerer rødhet»
Referanser
  1. ^ a b c d e f g SIMBAD.
  2. ^ a b c Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon.
  3. ^ a b Nicolet 1978, s. 1–49.
  4. ^ Davis 2000.
  5. ^ a b c d e Harper, Brown & Guinan 2008, s. 1430–1440.
  6. ^ a b Wolfram 2009.
  7. ^ a b c d Mohamed, Mackey & Langer 2012, s. A1.
  8. ^ Lobel & Dupree 2000, s. 454–474.
  9. ^ Smith, Hinkle & Ryde 2009, s. 3558–3573.
  10. ^ Harper, Brown & Lim 2001, s. 1073–1098.
  11. ^ a b Kervella et al. 2009, s. 115–125.
  12. ^ Det europeiske sørobservatorium.
  13. ^ Ramírez et al. 2000, s. 205–220.
  14. ^ Science Daily, 22. januar 2013.
  15. ^ Allen 1963, s. 310–312.
  16. ^ Brück 1979, s. 7–20.
  17. ^ New Scientist, s. 238, 22. oktober 1981.
  18. ^ Levesque 2010, s. 103.
  19. ^ Dupree m.fl, 2022.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker
Artikler
Annen trykt litteratur
Nettsider

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

PortalikonPortal:Astronomi
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Betelgeuse&oldid=23597632»