Alnilam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alnilam
Ngc1990.jpg
Alnilam lyser opp NGC 1990.
Observasjonsdata
Epoke J2000
Stjernebilde Orion
Rektascensjon 05t 36m 12.8s
Deklinasjon -01° 12′ 06.9″
Tilsynelatende
størrelsesklasse
(V)
1.70
Karakteristikk
Spektralklasse B0 Ia[1]
Fargeindeks U–B −1.03
Fargeindeks B–V −0.19
Variabelklasse Alp Cyg
Astrometri
Radialhastighet (Rv) 25.9 km/s
Egenbevegelse (μ) RA: 1.49 mas/år
DEK: −1.06 mas/år
Parallakse (π) 2.43 ± 0.91 mas
Avstand ca. 1 300 ly
(ca. 400 pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV) −6.4
Detaljer
Radius 24[2] R
Overflategravitasjon
(log g)
2.9[2]
Luminositet 275,000[2] L
Temperatur 27,000[2] K
Andre betegnelser
Alnilam, ε Ori, 46 Orionis, 112 G. Orionis, HR 1903, BD -01°969, HD 37128, SAO 132346, FK5 210, HIP 26311, TD1 4963, 参宿二
Referansedatabaser
SIMBAD «data». 

Alnilam - også kalt Epsilon Orionis, er den midterste stjernen i Orions belte i stjernebildet Orion. Det er den 30. klareste stjernen på himelhvelvingen, og er en blåhvit kjempestjerne. Sammen med Mintaka og Alnitak danner Alnilam Orions belte.

Alnilam er kommet så langt i sitt livsløp at den i løpet av de nærmeste millioner år vil utvikle seg til en rød superkjempe og eksplodere som en supernova. Stjernen har en sterk solvind, som gjør at den mister 20 millioner ganger mer masse enn sola.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Garrison, R. F. (December 1993), «Anchor Points for the MK System of Spectral Classification», Bulletin of the American Astronomical Society 25: 1319, Bibcode 1993AAS...183.1710G , http://www.astro.utoronto.ca/~garrison/mkstds.html, besøkt 2012-02-04 
  2. ^ a b c d Crowther, P. A.; Lennon, D. J.; Walborn, N. R. (January 2006), «Physical parameters and wind properties of galactic early B supergiants», Astronomy and Astrophysics 446 (1): 279–293, arXiv:astro-ph/0509436 , Bibcode 2006A&A...446..279C , DOI:10.1051/0004-6361:20053685  

Koordinater: Sky map 05h 36m 12.8s, −01° 12′ 06.9″