Fargeindeks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fargeindeks er innen astronomien et enkelt numerisk uttrykk som bestemmer fargen på et objekt, som i tilfellet for stjerner angir temperaturen. For å måle indeksen observeres størrelsesklassen hos et objekt med to ulike filtre, for eksempel U og B eller B og V, der U er følsomt for ultrafiolett lys, B er følsomt for blått lys og V er følsomt for synlig (grønn-gult) lys. Forskjellen i størrelsesklassen mellom disse kalles henholdsvis U-B- og B-V-fargeindeks. En liten verdi på fargeindeksen betyr at blått lys dominerer og at objekter derfor er svært varme. På samme måte betyr en høy fargeindeks at det dreier seg om et rødere og kjøligere objekt. Dette avhenger av den logaritmiske størrelsesklasseskalaen hvor lysere objekter har lavere (mer negativ) størrelsesklasse enn større objekter. For eksempel har den gulaktige solen en B-V-indeks på 0,656±0,005 mens den blåaktige Rigel har en B-V-indeks på -0,03 (B-størrelsesklassen er 0,09 og V-størrelsesklassen er 0,12, B-V=-0,03). Noen flere eksempler finnes i tabellen nedenfor.

Stjerne B–V-indeks Farge
Spica −0,23 Blå
Rigel −0,03 Blåhvit
Deneb +0,09 Hvit
Solen +0,65 Gul
Arcturus +1,24 Oransje
Antares +1,86 Rød

Fargeindeksen fra avleggse objekter påvirkes ofte av ekstinksjon, noe som innebærer at de er rødere enn nærmere stjerner. Mengden av denne forandringen karakteriseres av «fargeoverfloden», definert som forskjellen mellom den observerte fargeindeksen og den normale fargeindeksen, den hypotetisk sanne fargeindeksen hos stjernen uten ekstinksjon.

For eksempel kan vi i det UBV-fotometriske systemet skrive ekstinksjonen som følger for B-V:

E_{B-V} = (B-V)_{\textrm{Observert}} - (B-V)_{\textrm{Virkelig}}

Referanser[rediger | rediger kilde]