Ulugh Beg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ulug Bek)
Gå til: navigasjon, søk
Ulugh Beg

Mīrzā Muhammad Tāraghay bin Shāhrukh (chagatai: میرزا محمد طارق بن شاہ رخ, persisk: میرزا محمد تراغای بن شاہ رخ‎, bedre kjent som Ulugh Beg; født 22. mars 1394 i Soltaniyeh i Iran; myrdet 27. oktober 1449 i Samarkand) var en timuridisk hersker (sultan) og sønnesønn av Timur Lenk, en sentralasiatisk erobrer fra annen halvdel av 1300-tallet. Uluk Beg var en usbekisk astronom og matematiker. Han var virksom som vitenskapsmann i Samarkand, og senere mye hyllet i Sovjetunionen. Han er blitt hyllet som en vitenskapens martyr.

Navnet Ulugh Beg er egentlig en tittel, som betyr Stor hersker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ulugh Beg var en sønn av Shah Rukh og hans kunsinteresserte hustru Gauhar Shad. Faren gikk i 1407 seirende ut av arvefølgekrigene etter Timur Lenk, og gjorde i 1409 Herat til sin hovedstad. For ikke å oppgi den opprinnelige hovedstad ble den 15-årige Ulugh Beg innsatt som stattholder i Samarkand, til å begynne med under formynderskap. Ulugh Beg ble snart nokså selvstendig; han stilte riktignok med troppestyrker for faren, men besøkte ham sjelden og innsatte til og med en khan som nominalhersker, noe som ikke kan ha gledet faren. Men hans mynter bar imidlertid navnet Shah Rukh.

Vitenskapsmann[rediger | rediger kilde]

Visekongen beskjeftiget seg med matematikk og astronomi, og i annen rekke kunst, poesi og studiet av Koranen. I 1417/20 grunnla han Ulugbek-madrasaen (en høyere læreanstalt med 60 til 70 lærde) i Samarkand, i 1428 observatoriet Gurkhani Zij. Vitenskapsmennene al-Kashi, Qadi Zada og Ulugh Beg selv kalkulerte det sideriske år til 365 dager, 6 timer, 10 minutter og 8 sekunder (noe som avviker med bare 58 sekunder fra de moderne beregninger). Dessuten fikk han mellom 1420 og 1437 utarbeidet stjernekatalogen Zij-i-Sultani med posisjonsangivelser av 1018 eller 992 stjerner. Ulugh Beg bygde der på et arbeide av Muhammad ibn Musa al-Chwarizmi (ca. 780–850 matematikk, astronomi) og Ptolemaeus (ca. 90–160 astronomi) I 830 hyllet Johann Heinrich von Mädler hans astronomiske arbeider ved å oppkalle et månekrater etter ham (Ulugh Beigh-krateret).

Han begav seg også inn på medisinens område. Ulugh Beg skal ha utviklet en mikstur av alkohol med hvitløk, som han anbefalte til behandlingen av diaré, hodepine, megepine og tarmproblemer. Han anbefalte for nygifte par en diett bestående avnøtter, tørket aprikos, tørkede druer og annet som han hevdet var til hjelp for mannens virilitet.

Sultan[rediger | rediger kilde]

Som hersker var Ulugh Beg imidlertid ikke så fremgangsrik. Etter at hans far Shah Rukh døde i 1447 fikk han problemer; maktovertakelsen i Herat forløp ikke glatt. Samtlige prinser spilte langs uklare fronter mot hverandre, landet ble skadelidende og han kunne ikke en gang være sikker på sin sønn Abd al-Latifs lojalitet. Det kom stadig til strid mellom de to. Ytre fiender utnyttet urolighetene: Timuridene tapte Syr-Darja-området til grunnleggerne av usbekerriket, Abu l-Chair Khan, som den gang trengte seg frem til Samarkand og overfalt Ulugh Begs styrker ved Amu-Darja.

De folkenære geistlige (sufier, dervisjer) var ikke begeistret, for Ulugh Beg stilte interessen for sin vitenskap høyere enn omsorgen for troen og sikkert også foran sine forpliktelser som sultan. Dessuten kom det til grenseløse festligheter. Hans sønn Abd al-Latif (myrdet 1450) lot han avsette etter å ha blitt anstiftet til det av hodsjaen Ubaidullah Ahrar († 1490, en venn av småbøndene og de sosialt svakerestilte). Ulugh Beg ble beseiret ved Samarkand, etter at geistligheten åpenbart gjentatte ganger hadde fått i stand uroligheter i byen. Han fant ingen tilflukt i Samarkand, overgav seg og ble sendt av sted på en pilegrimsreise. Men underveis ble han fakket og henrettet.

Observatoriet ble ødelagt, men en av astronomene klarte å komme seg unna med stjernetavlene. Observatorieområdet bøle oppdaget av russiske arkeologer i 1908 og utgravd.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wilhelm Barthold: Ulug Beg und seine Zeit. Deutsche Bearbeitung von Walther Hinz (übersetzt nach der Ausgabe Petrograd 1918). Brockhaus, Leipzig 1935 (Abhandlungen für die Kunde des Morgenlandes 21, 1, ISSN 0567-4980), (Nachdruck: Institute for the History of Arabic-Islamic Science, Frankfurt am Main 1998, (Publications of the Institute for the History of Arabic-Islamic Science - Islamic mathematics and astronomy 54.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ulugh Beg – bilder, video eller lyd