Bernhard Dunker
Carl Christian Henrik Bernhard Dunker (født 22. mai 1809 i Slesvig, Tyskland, død 28. juli 1870 i Christiania) var en norsk jurist, sønn av forfatteren Conradine Dunker. Han var modell for advokat Berendt i Bjørnstjerne Bjørnsons En fallit.
Han var ferdig utdannet cand. jur. i 1834, en utdannelse som hadde startet sent (1828) og tatt lenger tid enn vanlig på grunn av sykdom. Deretter var han fullmektig ved kontoret til Frederik Stang en tid. Dunker var med i Intelligenspartiet, motstander av Henrik Wergeland, men god venn av Johan Sebastian Welhaven, Christian Birch-Reichenwald, Anton Martin Schweigaard og Andreas Fredrik Krieger. Som student var han for unionen mellom Norge og Sverige, for kongelig veto, og mot juryordningen og demokratiet.
I 1847 bygde han landsted på Malmøya og oppholdt seg mye der. Dunker var ansett som en av landets beste skrankeadvokater, og ble etterhvert utnevnt til overrettsporkurator (1837), høyesterettsadvokat (1841) og endelig regjeringsadvokat (1859–1870). I løpet av karrieren endret hans politiske syn seg betraktelig, og han ble en ledende skikkelse i arbeidet for norsk selvstendighet. Han ble også tilhenger av juryordningen, og forsvarte Marcus Thranes agitasjon. Ellers var han i styret for Kristiania teater en tid.
[rediger] Utgivelser
- Reise til Telemarken og Arendal (1852)
- Flyveblade (1860), en serie mindre skrifter om ting i tiden.
- Om en revisjon av foreningsakten mellom Sverige og Norge (1868)
