Benedetto Croce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Benedetto Croce

Benedetto Croce (født 25. februar 1866 i Pescasseroli, død 20. november 1952 i Napoli) var en italiensk kritiker, idealistisk filosof og politiker. Han skrev om mange emner, blant andre filosofi og estetikk, og var en fremstående liberaler, skjønt han var motstander av laissez faire-frihandel. Han hadde stor innflytelse på Antonio Gramsci.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Croce ble født i fjellregionen Abruzzo. Han tilhørte en rik og betydningsfull slekt, og vokste opp i en katolsk omgivelse. Ved 18 års alder oppgav han sin katolske tro og ble ateist, noe han forble resten av sitt liv.

I 1883 ble hans hjemby rammet av et jordskjelv som raserte hans hjem. Hans mor, hans far och hans eneste søster forulykket, og han selv lå begravet under raset i lang tid og var nær ved å dø.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Etter ulykken arvet hans farens formue, noe som muliggjøre et behagelig liv og at han kunne vie meget tid til filosofiske studier. I takt med at han blev stadig mer berømt, begynte folk å overtale ham til å gå inn i politikken. Han ble valgt til minister for offentlig utdannelse, og kom senere over til [[det italienske senat]; dette ble en livslangt sysselsetting.

Italias medvirkning under Første verdenskrig klandret han åpnet, og han anså at det var et selvmordsoppdrag. Trass i at dette standpunkt til å begynne med gjorde ham upopulær, gjenvant han sitt gode rykte og ble en beundret politiker. Hans opposisjon til fascismen endret ikke dette, men han forble politiker til sin død i 1952.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Han var en av sin samtids største filosofer, og var konkurrent til Bertrand Russell om Nobelprisen i 1950.

Åndens filosofi[rediger | rediger kilde]

Sterkt påvirket av Hegel og andre tyske idealister, som Fichte, skapte Croce hva han kalte «Åndens filosofi». Croce var en heftig talsmann for idealismen, og fornektet all annen virkelighet enn «rene begrep» eller kort og godt idéer. Croces «rene begrep» har omtrent samme betydning som Platons idéer og minner om Immanuel Kants kategorier; de utmerkes av kvantitet, kvalitet, evolusjon, og mer eller mindre enhver idé som finnes kan beskrives universelt.

Han kom til konklusjonen at om all virkelighet er idéer så kan virkeligheten brytes ned til logiske begreper. De fleste av hans verk i emnet er sammendrag av logikk. All form av religion avviste han som ikke tilstrekkelig logisk, og han kom til å se metafysikken på samme vis. Han anså at all metafysikk var enkle rettferdiggjørelser av religiøse idéer, i stedet for utviklede filosofiske teorier. Ikke desto mindre holdt han fast ved sin idealisme.

Historie[rediger | rediger kilde]

Croce var dessuten en beundrere av Giambattista Vico, og delte dennes oppfatning at historie bør skrives av filosofer. I et av sine verk definerer han historie som en «filosofi i bevegelse», og mener at det ikke finnes noe kosmisk design eller noen ultimat plan for historien, hvorfor historieemnet som vitenskap er en farse. Dette førte til han avviste de teorier som blant andre Marx og Hegel fremla, som skisserte opp et antall prinsipper for historien. Han istemte med Rousseau, som hadde sagt at historien var en serie løgner der hver og en må avgjøre hva som ligger nærmest sannheten.

Skjønnhet[rediger | rediger kilde]

Innom estetikken utviklet han en teori som gikk ut på at kunsten er viktigere enn vitenskapen og metafysikken, ettersom bare kunsten beskriver hele mennesket; all kunnskap består i følge Croce i logisk og imaginær kunnskap. Kunsten er sprunget ut av førstnevnte, tar den til sitt hjerte og omformer den til imaginær. All forestilling er en del av dette og det ligger til grunn for alle tanker.

Kunstnerens oppgave blir dermed å finne den perfekte imaginasjon for sin oppfatning, for dette er hva skjønnhet egentlig består av – dannelsen av indre, mentale bilder i en fullendt tilstand. Intuisjonen er det verktøy som skaper disse begrep innen oss.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Materialismo storico ed economia marxista, 1900
  • L'Estetica come scienza dell'espressione e linguistica generale, 1902
  • Logica come scienza del concetto puro, 1909
  • Brevario di estetica, 1912
  • Saggio sul Hegel, 1912
  • Teoria e storia della storiografia, 1917
  • Racconto degli racconti, 1925
  • Manifest for antifascistiske intellektuelle, 1. mai 1925, i La Critica
  • Ultimi saggi, 1935
  • La poesia, 1936
  • La storia come pensiero e come azione, 1938
  • Il carattere della filosofia moderna, 1941
  • Filosofia e storiografia, 1949
  • Benedetto Croce i LIBRIS

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Parente, Alfredo. Il pensiero politico di Benedetto Croce e il nuovo liberalismo (1944).
  • Myra E. Moss, Benedetto Croce reconsidered: Truth and Error in Theories of Art, Literature, and History ,(1987). Hanover, NH: UP of New England, 1987.
  • Ernesto Paolozzi, Science and Philosophy in Benedetto Croce, in "Rivista di Studi Italiani", University of Toronto, 2002.
  • Janos Keleman, A Paradoxical Truth. Croce's Thesis of Contemporary History, in "Rivista di Studi Italiani, University of Toronto, 2002.
  • Giuseppe Gembillo, Croce and the Theorists of Complexity, in "Rivista di Studi Italiani, University of Toronto, 2002.
  • Fabio Fernando Rizi, Benedetto Croce and Italian Fascism, University of Toronto Press, 2003. ISBN 978-0-8020-3762-6.
  • Ernesto Paolozzi, Benedetto Croce, Cassitto, Naples, 1998 (translated by M. Verdicchio (2008) www.ernestopaolozzi.it)
  • Carlo Schirru, Per un’analisi interlinguistica d’epoca: Grazia Deledda e contemporanei, Rivista Italiana di Linguistica e di Dialettologia, Fabrizio Serra editore, Pisa–Roma, Anno XI, 2009, pp. 9–32
  • Matteo Veronesi, Il critico come artista dall'estetismo agli ermetici. D'Annunzio, Croce, Serra, Luzi e altri, Bologna, Azeta Fastpress, 2006, ISBN 88-89982-05-5
  • Roberts, David D. Benedetto Croce and the Uses of Historicism. Berkeley: U of California Press, (1987).
  • Claes G. Ryn, Will, Imagination and Reason: Babbitt, Croce and the Problem of Reality (1997; 1986).
  • R. G. Collingwood, "Croce's Philosophy of History" in The Hibbert Journal, XIX: 263–278 (1921), collected in Collingwood, Essays in the Philosophy of History, ed. William Debbins (University of Texas 1965) at 3–22.
  • Roberts, Jeremy, Benito Mussolini, Twenty-First Century Books, 2005. ISBN 978-0-8225-2648-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Benedetto Croce – bilder, video eller lyd