Being for the Benefit of Mr. Kite!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Being for the Benefit of Mr. Kite!»
Album Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band
Format Albumspor
Artist, band The Beatles
Utgitt 1. juni 1967
Innspilt 17. og 20. februar, 28., 29. og 31. mars 1967
Sjanger Psykedelisk musikk
eksperimentell rock
Lengde 2.37
Plateselskap Parlophone
Produsent(er) George Martin

«Being for the Benefit of Mr. Kite!» er et av sporene fra Beatles-albumet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Sangen er som vanlig signert Lennon/McCartney, men er i hovedsak skrevet av John Lennon.[1]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Dampfløyteorgel (Calliope), beskrevet som musenes fantastiske «Opkronicon» eller dampvogn. Reklame for European Zoological Association under verdensutstillingen i London, 1872. Xylografi av Gibson & Co.

Sangen er den mest musikalsk komplekse innspillingen på albumet Sgt. Pepper. 17. februar 1967 startet innspillingen, orgel ble lagt til 20. februar, flere orgeleffekter 28. mars, munnspill, orgel og gitar 29. mars og de siste tilleggseffekter 31. mars.[2]

John Lennon ville skape en atmosfære av karneval og sirkus, og fortalte George Martin at han ønsket «å lukte sagflisen på gulvet». I mellompartiet eller broen høres en kakofoni av orgeltoner. Etter flere mislykkede forsøk på å skape et lydbilde som tilfredsstilte John Lennon ba George Martin teknikkeren Geoff Emerick om å klippe et bånd med opptak av kjente, amerikanske marsjer spilt på dampfløyteorgel i små biter og kaste dem opp i været for etterpå å lime dem tilfeldig sammen igjen. Resultatet kan høres på platen.[3]

17. february sang John Lennon med påtatt stemme «For the benefit of Mr. Kite» rett før Emerick får tid til å annonsere: «For the Benefit of Mr. Kite!, this is take 1», hvorpå Lennon straks svarer: «Being for the Benefit of Mr. Kite!», for å minne om tittelpreferansen fra originalplakaten. Ordvekslingen finnes på The Beatles Recording Sessions.[4]Disc 2, spor 8 på Anthology 2.

Selv om John Lennon senere hevdet at han ikke var spesielt stolt av komposisjonen og påsto at «Jeg gikk bare gjennom følelsene»[5] beskrev han i 1980 sangen som «ren, som et maleri, som ren akvarell».[6]

Sensurert av BBC[rediger | rediger kilde]

Dette var den ene av tre sanger på Sgt. Pepper-albumet som ble forbudt å spille på BBC, fordi uttrykket «Henry the Horse» kombinerte to ord som begge var slang for heroin. Lennon selv benektet at sangen hadde noe som helst å gjøre med heroin.[6]

Inspirasjon fra en sirkusplakat[rediger | rediger kilde]

Sirkusplakaten som inspirerte John Lennon til å skrive låta.

John Lennon lot seg inspirere til å skrive sangen etter en mer enn hundre år gammel sirkusplakat som han hadde hengende på veggen i sitt hjem. Sirkusplakaten reklamerte for artistene som opptrådte på Pablo Fanques sirkus.

Plakaten ble kjøpt for en billig penge i et antikvariat i Kent 31. januar 1967, hvor The Beatles oppholdt seg i Sevenoaks for å filme et reklameinnslag for sangen «Strawberry Fields Forever».[4]

Plakaten ble laget i anledning beneficeforestillingen i Rochdale tirsdag 14. februar 1843 for Mr. Kite, som må være identisk med artisten William Kite som dengang arbeidet for Pablo Fanque i tiden 1843 til 1845.

Medvirkende musikere[rediger | rediger kilde]

I tillegg gjorde Lennon, teknikkeren Geoff Emerick og George Martin en del lydeffekter og satte sammen lydtape i loop.

The Beatles spilte aldri «Being for the Benefit of Mr. Kite!» på konserter, men den ble inkludert på repertoaret da Paul McCartney åpnet sin «Out There»-turne 4. mai 2013 i Belo Horizonte i Brasil.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barry Miles (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Holt & Company. s. 318. ISBN 0-8050-5249-6. 
  2. ^ Mark Lewisohn (1988). The Beatles Recording Sessions. s. 98, 99, 105–106. 
  3. ^ Mark Lewisohn (1988). The Beatles Recording Sessions. s. 99. 
  4. ^ a b Mark Lewisohn (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. s. 98. ISBN 0-517-57066-1. 
  5. ^ The Beatles (2000). The Beatles Anthology. San Francisco: Chronicle Books. s. 243. ISBN 0-8118-2684-8. 
  6. ^ a b David Sheff (2000). All We Are Saying: The Last Major Interview with John Lennon and Yoko Ono. New York: St. Martin's Press. s. 183. ISBN 0-312-25464-4. 
  7. ^ NME 6. mai 2013, Paul McCartney plays unperformed Beatles tracks in Brazil

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]