Bao Dai av Vietnam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bao Dai av Vietnam
FødtNguyễn Phúc Vĩnh Thụy
22. okt. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Huế (Annam, Fransk Indokina)
Død30. juli 1997[5]Rediger på Wikidata (83 år)
Paris
BeskjeftigelseStatsmann Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedLycée Condorcet
Hattemer
Sciences Po
Lycée Lakanal
EktefelleNam Phuong
Lê Thị Phi Ánh
Bùi Mộng Điệp
Monique Baudot
FarKhải Định
MorHoang Thi Cuc
Barn
8 oppføringer
Phuong Mai
Bảo Thắng
Bảo Long
Bảo Ân
Phuong Lien
Phương Dung
Phương Minh
Nguyễn Phúc Phương Thảo
NasjonalitetAnnam
Frankrike
GravlagtCimetière de Passy
Grave of Bao Daï
Medlem avAcadémie des sciences d'outre-mer
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen (1932)
Storkors av Kambodsjas orden
Storkors av De millioner elefanters og den hvite parasolls orden
Storkors av Kroneordenen
Storkors av Alaouite-ordenen
Signatur
Bao Dai av Vietnams signatur

Bảo Đại (født 22. oktober 1913 i Huế i Vietnam, død 30. juli 1997 i Paris i Frankrike) var Vietnams siste keiser, den 13. keiseren i Nguyen-dynastiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født som prins Nguyễn Vĩnh Thụy i Hue, som den gang var Vietnams hovedstad. Faren var keiser Khải Định. Etter sin utdannelse i Frankrike ble han keiser etter farens død i 1925, men underlagt den franske kolonimaktens føringer. Vietnam var da del av fransk Indokina.

Familie[rediger | rediger kilde]

Den 20. mars 1934 giftet han seg i keiserbyen Huế med Jeanne Marie-Thérèse (Mariette) Nguyen Huu-Hao Thi Lan (1914–1963), som ble gitt det nye navnet Hoang Hau Nam Phuong, eller keiserinne «Sydens parfyme».

Bao Dai hadde også fire andre hustruer. Tre giftet han seg med mens han fremdeles var gift med Nam Phuong: Phu Anh, en niese (de giftet seg ca. 1935); Hoang, en kinesisk kvinne (1946, de fikk én datter); Bui Mong Diep (som han giftet seg med i 1955, to barn); og Monique Baudot, en fransk borger som han giftet seg med i 1972 og som han først gav navnet prinsesse Monique Vinh Thuy og senere Thai Phuong Hoang-Hau.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da Japan i 1940 okkuperte Fransk Indokina, beholdt de den franske administrasjonen. Japanerne dirigerte allikevel landet politisk da det franske koloniregimet ble en del av Vichy-regimet. Japanerne lovet å ikke antaste keiserhoffet i Hue, men i 1945 tvang de Bao Dai til å erklære Vietnam som uavhengig av Frankrike og som medlem av Japans «Stor-østasiatiske sfære for felles vekst». Japanerne hadde en vietnamesisk tronpretendent i bakhånd, prins Cuong De, som ville bli bragt til makten dersom Bao Dai hadde nektet å gå med på dette.

Forholdet til Vietminh[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den første indokinesiske krig

Japanerne overgav seg til de allierte i august 1945, og det kommunistiske Viet Minh under Hồ Chí Minh tok sikte på å overta makten. Ho klarte å overtale Bao Dai til å abdisere den 25. august 1945 og overlate sin myndighet til Viet Minh—noe som tjente til å styrke Hos legitimitet i det vietnamesiske folks øyne. Bao Dai ble utnevnt til «høyeste rådgiver» for den nye regjering i Hanoi, som erklærte sin uavhengighet den 2. september.

Det brøt ut alvorlige uroligheter og forskjellige vietnamesiske grupperinger tok til våpen mot hverandre, og mot franskmennene. Etter ett år som rådgiver forlot Bao Dai landet og dro til Hongkong, og senere til Kina. Franskmennene overtalte ham i 1949 til å vende tilbake – som statsoverhode (Quoc Truong), ikke som keiser. Han dro ikke lenge etter til Frankrike, og engasjerte seg ikke lenger noe særlig i vietnamesisk politikk så lenge hans personlige interesser ikke var direkte berørt.

Krigen mellom de franske kolonistyrkene og Viet Minh fortsatte helt til 1954, da franskmennene ble tilført et alvorlig nederlag i slaget ved Dien Bien Phu.

USA var bekymret over Ho Chí Minhs kommunisme, og ble en sterk motstander av at Vietnam skulle styres av Ho etter at hans regjering i 1950 ble anerkjent av Sovjetunionen og Kina. Samme år organiserte franskmennene en rivaliserende vietnamesisk regjering under Bao Dai i Saigon. Denne regjeringen ble anerkjent av USA, Storbritannia og av FN.

I eksil[rediger | rediger kilde]

Avtalen etter Genève-konferansen i 1954 mellom franskmennene og Viet Minh inneholdt den kinesisk-inspirerte bestemmelsen at Vietnam «midlertidig» skulle deles i en nordlig og sørlig del. Bao Dai flyttet til Paris, men forble statsoverhode for Sør-Vietnam. Han utnevnte Ngô Dình Diem som sin statsminister.

I 1955 klarte Diem imidlertid ved en folkeavstemning å få Bao Dai fjernet og deretter etablere republikk. Han overtok selv kontrollen i Sør-Vietnam, og sikret seg samtidig amerikansk støtte. Folkeavstemningen ble mistenkt for grovt fusk – resultatet viste at hele 98 prosent ønsket seg Diem. Bao Dai abdiserte på nytt og forble i sitt parisiske eksil.

Bao Dai døde i et militærsykehus i Paris i 1997. Etter hans død overtok kronprins Bao Long, Bao Dais eldste sønn, som det gamle Nguyen-dynastiets overhode.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • S. M. Bao Dai, Le Dragon d'Annam, Paris, Plon, cop. 1980, impr. 1979 (ISBN 2-259-00521-7).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bao Dai, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bao-Dai, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Bao Dai, Munzinger IBA 00000001433, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 5782, oppført som Bao-Dai[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, oppført som Bao Dai, Babelio forfatter-ID 156861[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, oppført som Bao Dai, Find a Grave-ID 7148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Khải Định 
Keiser over Vietnam
Etterfølger:
 Delt i Nord-Vietnam
og Sør-Vietnam