Gia Long

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Keiser Gia Long

Gia Long, Nguyễn Phúc Ánh (født 1762 i Vietnam, død 14. februar 1820) var den første keiseren av Nguyen-dynastiet i Vietnam. Han etterfulgte Tây Sơn-dynastiet og samlet landet. Han regjerte fra 31. mai 1802 til sin død under keisernavnet Gia Long og gjorde Huế til hovedstad.

Den franske biskopen Pigneaux de Behaine støttet Nguyễn Ánhs kamp og sikret ham støtte ved Ludvig XVIs hoff og franskmennene lovet militær støtte om de fikk handelsfordeler etterpå. Men da den franske revolusjon brøt ut i 1789 falt denne avtalen sammen, men Pigneaux reiste til de franske besittelsene i Puducherry i India og fikk militær støtte derfra til Nguyễn Ánh. Blant annet deltok franske marinefartøyer da Nguyễn Ánh inntok Quy Nhon i 1792. Senere deltok franskmenn i utbyggingen av befestningene i Saigon.

Etter keiser Quang Trungs død ble tidligere Tây Sơn-dynastiet ustabilt og de gjenværende brødrene begynte å bekjempe hverandre og mot de folkene som støttet Nguyễn Huệs sønn Nguyễn Ánh. Han reiste fra sin base i Saigon i 1799 og erobret Tây Sơn-dynastiets sterke militære støttepunkt Quy Nhon. I 1801 inntok hans styrker Phú Xuân, Tây Sơn-dynastiets hovedstad. Nguyễn Ánh vant tilslutt krigen året etter i 1802, da han beseiret Thăng Long i Hanoi og henrettet Nguyễn Huệs sønn, Nguyễn Quang Toản, sammen med store deler av Tây Sơn-dynastiets maktelite.

Nguyễn Ánh inntok tronen og kalte seg keiser Gia Long. Gia er etter Gia Định, det gamle navnet for Saigon; Long etter Thăng Long, det gamle navnet for Hanoi. Slik ville han symbolisere samlingen av landet. Keiser Gia Định innledet slik Nguyễn-dynastiet som varte fram til keiser Bảo Đại abdiserte i 1945.

Han hadde en mer tolerant holdning mot katolisismen enn sin etterfølger, selv om han personlig forble hengiven konfucianer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Første keiser i
Nguyễn-dynastiet 
Keiser over Vietnam
Etterfølger:
 Minh Mạng