Minh Mạng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En inngraving av Minh Mạng fra en ukjent kilde

Minh Mạng, opprinnelig Nguyễn Phúc Đảm (født 25. mai 1791 i Huế, død 20. januar 1841 samme sted) var den andre keiseren i Nguyễn-dynastiet og satt på tronen fra faren døde 14. februar 1820 til sin død.

Minh Mạng var en ivrig konfucist og negativ til buddhismen, Cao Dai men på denne tiden var det første og fremst kristendommen som begynte å vinne nye tilhengere. Han beordret tvangskonvertering og beordret brenning av kirker. I provinsen Gia Dinh i den søndre delen av landet styrte krigshelten og farens stattholder Le Van Duyet, og han motsatte seg forfølgelsen av kristne og kritiserte keiseren. Da han døde i 1832 økte forfølgelsen av de kristne, og hans sønn Le Van Duyet startet et opprør som mange kristne sluttet seg til. Opprøret fikk støtte fra Thailand, men Minh Mạng beseiret de thailandske soldatene og de hjemlige opprørerne. De som hadde deltatt i opprøret og i tillegg en rekke vestlige misjonærer ble drept, noe som førte til vanskeligere relasjoner til Europa.

Champariket, som under sin tilbakegang stadig ble mer influert av islam, gikk tilslutt under ved at keiser Minh Mạng erobret de siste områdene, noe som førte til to muslimske opprør i den sørlige delen av landet, men begge ble slått ned.

I Kambodsja forsøkte Minh Mạng å «vietnamisere» befolkningen ved å tvinge på dem vietnamesisk kultur og språk, noe som også førte til et opprør mot de vietnamesiske styrkene som befant seg i landet.

Minh Mạng døde i 1841 da han falt av hesten, og han ble etterfulgt av sin sønn Thiệu Trị.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gia Long 
Keiser over Vietnam
Etterfølger:
 Thiệu Trị