Audun Engh

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Audun Engh
Audun Engh i 2014
Født15. sep. 1948[1]Rediger på Wikidata
Død27. mars 2023[2][3]Rediger på Wikidata (74 år)
BeskjeftigelseJurist, redaktør, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avFrie Kunster

Audun Engh (født 15. september 1948, død 27. mars 2023) var en norsk jurist, redaktør og stedsaktivist. Han myntet det norske begrepet plansmie fra det engelske charette, som er en direktedemokratisk arbeidsform for stedsutvikling. Blant Enghs kjernesaker var tradisjonsbasert arkitektur, steds- og byutvikling i menneskelig skala og å bringe lokal medbestemmelse inn i byutviklingen, for på den måten å gi makten over omgivelsene tilbake til folket. I en periode på 30 år var Engh det stabile elementet i redaksjonen til Gateavisa,[4] har vært karakterisert som avisas «grå eminense», og brukte det ironiske aliaset «Josef S» som skribent. Han skrev siden gjennom mange år om film i Klassekampen og rapporterte for ulike medier fra blant de rundt 35 gangene han deltok på filmfestivalen i Cannes.[5]

Gateavisa[rediger | rediger kilde]

Engh hadde sitt første møte med Gateavisa og kollektivet i Hjelmsgate 3 i Oslo tidlig i 1971, og resten av 1970-tallet pendlet han mellom Hjelmsgate og Juridisk fakultet. For ikke ødelegge en mulig juridisk karriere brukte han skribentnavn i løpet av tiåret. Han har siden uttalt at «Jeg var mer en formidler av motkulturens og hippiebevegelsen ideer, enn praktisk utøver av livsstilen. Jeg lå langt etter andre rusmiddelbruk, og var en av de få som på den tiden ikke engang røkte tobakk.»[6] I hele tiåret bodde han i barndomshjemmet i Madserud allé hvor han disponerte en kjellerstue preget av tidsånden med psykedeliske plater og plakater, undergrunnsaviser og andre kulturminner. Den ble et møtested for folk med tilknytning til Gateavisa. Dette rommet ble gjenskapt på Oslo Bymuseums utstilling «Søttitallet» som åpnet i 1917[7] som et eksempel på kulturhistorie.[6]

Fra 1980 og tre år framover var Villa Kvældsro i Holsts gate 13 på Torshov[8] et kollektiv for flere redaksjonsmedlemmer, og hvor den kjente søppelaksjonen i 1981 ble organisert fra. Fire fra kollektivet, Engh sammen med Christian Vennerød, Jon Rognlien og Mari Toft,[9] konfiskerte søppelsekkene fra Gro og Kåre, og deretter analyserte innholdet i Villa Kvældsro.[6] Det resulterte i en ti sider lang reportasje i Gateavisa,[9] Gateavisa begrunnet aksjonen i garbagologi, fremmet av den amerikanske hippiaktivisten A.J. Weberman, som en form for politisk arkeologi.[10][11] Over 40 år senere ble denne søppelaksjonen, som i sin tid fikk stor medieomtale, gjenskapt i den siste episoden av den satiriske TV-serien Makta.[12]

Etter Gateavisa[rediger | rediger kilde]

Hjelmsgate 3. Gateavisa hadde kontor i øverste etasje.

I 1988 fylte Engh 40 år og i den anledning tok Thomas Hylland Eriksen initiativet til et festskrift, unikt for en såpass ung person, Motkultur, utopi og de gode liv. Innholdet var ikke endeløse hyllester, men en rekke essay der skribentene omhandlet ulike tema tilknyttet Gatavisas ånd som anarkisme og motkulturens betydning for samfunnsdebatten.[13][14][6]

Utover 90-tallet arbeidet Engh mindre i redaksjonen, dog bidro han fortsatt med tidvise artikler, men forsvant etter hvert fra miljøet. Etter jusseksamen i 1979 og til midten av 1980-tallet arbeidet han for det kommunale selskapet Oslo Byfornyelse med rehabilitering av boerovertagelse av gamle bygårder på østkanten i Oslo.[15] Fra slutten av 80-tallet arbeidet han som advokat, blant annet med asyl og straffesaker.[6]

Han jobbet samtidig som freelance-journalist, for Klassekampen, Agenda Magasin, og ulike radiostasjoner, blant annet med rapporter fra de rundt 35 gangene han deltok på filmfestivalen i Cannes.[6] Han arbeidet også med dokumentarfilm, blant annet med filmen Vårt land ble tatt fra oss,[16] om urbefolkningen i dagens USA og deres kamp for å bevare sin kultur. Den ble vist på NRK i 1972.[17] Han har også arbeidet med en dokumentarer om de amerikanske beat-poetene Allen Ginsberg og Lawrence Ferlinghetti, basert på intervjuer han har gjort med dem.[6]

Arkitekturopprøret[rediger | rediger kilde]

På slutten av 90-tallet ble han daglig leder av Stiftelsen Byens fornyelse,[18] som arbeidet for å fremme tradisjonsbasert arkitektur, som er den norske avdelingen av det internasjonale nettverket INTBAU; «International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism».[6][19]

Engh var med å stifte INTBAU i 2001 sammen med blant andre Petter Olsen og daværende kronprins og senere kong Charles,[20] hvor han i mange år var styremedlem i INTBAU Norge, som arbeider for tradisjonell arkitektur og byggeskikk.[21] Engh har trukket fram det mangeårige engasjement Charles hadde for tradisjonell arkitektur i nybygg, og anslo å ha møtt den britiske monarken om lag seks ganger.[22] I samtale med den kongelige beskytter har Engh fortalt at «Vi har blant annet snakket om norske stavkirker. Og om kulturminnevern i Transylvania i Romania, der vi begge har vært aktive i bevaring av landsbyer og kirker.»[23] Engh var en kritiker modernistisk arkitektur, som han betegnet som en ideologi som bør bekjempes.[24]

I 2016 var Engh en av stifterne av bevegelsen «Arkitekturopprøret Norge», som fremhever klassisk arkitektur som en kontrast til det som oftest bygges i dag.[25][26][27] Som frontfigur i bevegelsen har han bidratt til å skape oppmerksomhet om byplanlegging og om hvordan arkitektur påvirker innbyggerne i en positiv eller negativ retning.[25]

Engh fikk i 2016 Livsverksprisen av Vestre Stabekk Vel[28] sammen med Arne Sødal og Erling Okkenhaug. I 2017 vant Engh Agenda Magasins kronikk-konkurranse hvor temaet var «Hvilket offensivt politisk prosjekt bør Norge satse på de neste ti årene?».[29][30]

Han mottok Sivilisasjonsprisen for 2020[31] av tidsskriftet Sivilisasjonen, med utdeling i 2022 grunnet utsettelse på grunn av koronapandemien. Juryens begrunnelse var Enghs jurdiske innsats for klassisk arkitektur for å bevare Grünerløkkas klassiske bebyggelse, lederskap av den norske avdelingen av INTBAU og organisasjonen Byens Fornyelse, samt som en av grunnleggerne av «Arkitekturopprøret» i Norge.[32]

«Mitt arbeid med for mangfold innen arkitektur utløste voldsomme angrep fra etablissementet i arktekturfaget. (...) Basert på erfaringer fra Gateavisa, konkluderte jeg med at troende ideologer oppfører seg omtrent like intelerant og autoritært, enten de er tilknyttet en bevegelse innen politikk, religion eller estetikk. De antiautoritære utfordrerne må ikke la seg vippe av pinnen og bli kuet av slike forsøk på utdefinering. Vi bør heller more oss over maktmenneskers primitive forsvarsmekanismer, og ufortrødent vandre videre på den krongletestien i retning av et mer liberalt og fritt samfunn.»
─ Audun Engh, 2020[6]

Privat liv[rediger | rediger kilde]

De siste årene av sitt liv led Engh av sin framskredne nervesykdom ALS. Audun Engh var sønn av Ragnhild Engh (født Espeland) og Arnljot Engh (1906-1987), som var mangeårig kinodirektør i Oslo.[33] Han var sammen med Grace Anundsen, som var til stede under utpakkingen av søppelfangsten i 1981, og hadde sønnen Daniel Engh Anundsen med henne. I tillegg hadde hadde han ytterligere to barn.[9] Engh har donert sine private arkiv til Nasjonalbiblioteket, som opprettet et motkulturarkiv rundt Enghs samlinger.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ vartoslo.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ao.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Zondag, Martin H.W. (26. juni 2014). «Håper Hjelms gate kan reddes». NRK. Besøkt 3. november 2021. 
  5. ^ Engh, Audun (20. mai 2015): «På vei til verdens kinoer», Klassekampen
  6. ^ a b c d e f g h i j Engh, Audun (2020): «Glimt fra mitt liv med Gateavisa», i Engh & Hegnar, red.: Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986, s. 12-13
  7. ^ Oslo museum: Årsmelding 2017 (PDF), s. 17-18
  8. ^ «Villa Kvældsro», Oslo Museum
  9. ^ a b c Dahl, Ingvill Dybfest (18. februar 2024): «Søppelaksjonen», NRK
  10. ^ Engh, Audun (2020): «Vårt stup inn i privatlivet til Gro og Kåre: Garbagologi ─ søppelanalsye som vitenskapelig metode»], i Engh & Hegnar, red.: Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986, s. 52-53
  11. ^ Figenschou, Tine Ustad (29. juli 2000): «Kjendissøppel på Internett», Dagbladet
  12. ^ «Makta», NRK TV 2024
  13. ^ «Motkultur, utopi og de gode liv», kort omtale på Hyllanderiksen.net
  14. ^ Hompland, Andreas (14. april 2023): «Den gong ei ny tid var i emning», Dag og tid
  15. ^ Linstad, Arnsten (28. mars 2023): «Anarkisten, kongevennen, juristen, arkitekturaktivisten og hjertet i Gateavisa - Audun Engh er død», Vårt Oslo
  16. ^ «Vårt land ble tatt fra oss», IMDb
  17. ^ «Vårt land ble tatt fra oss», NRK
  18. ^ «Byens fornyelse» (PDF), Allgronn.org (oversikt over aktiviteter)
  19. ^ «Audun Engh Remembered», INTBAU Norge. Om organisasjonen
  20. ^ «Globalt nettverk for å skape bedre liv». Besøkt 24. april 2022. 
  21. ^ «P2-portrettet 17. april 2016 : Audun Engh». NRK Radio (norsk). 17. april 2016. Besøkt 3. november 2021. «Audun Engh kler seg i dress, men bak fasaden er han en motstrømmens mann, en anarkistisk inspirert og engasjert person som taler makteliten i mot. Han var med da Gateavisa analyserte søpla til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch.» 
  22. ^ Giæver, Henrik (28.mars 2023): «Arkitekturopprørets frontfigur er død», Avisa Oslo
  23. ^ Linstad, Arnsten (28. mars 2023): «Anarkisten, kongevennen, juristen, arkitekturaktivisten og hjertet i Gateavisa - Audun Engh er død», Vårt Oslo
  24. ^ «Motstandsmannen». arkitektnytt.no. 5. februar 2015. Arkivert fra originalen 3. november 2021. Besøkt 3. november 2021. «Audun Engh har talt arkitektene midt imot i over 20 år. Men han tror ikke vi er onde, bare at vi er medlemmer av en sekt. Og at Rem Koolhaas vil bryte ut om ikke lenge.» 
  25. ^ a b «Arkitekturopprørerne skulle finne ti nybygg de liker. To av dem er fra 2000-tallet.». www.aftenposten.no. 12. april 2021. Besøkt 3. november 2021. 
  26. ^ Jenssen, Hugo Lauritz (28. mai 2021). «Anarkisten som vil redde Oslo fra arkitektene». www.dn.no (norsk). Besøkt 3. november 2021. 
  27. ^ Undheim-Larsen, Dag Eivind (20. november 2021): Konservativ radikaler, portrettintervju i Klassekampen
  28. ^ Årsberetning 2016 (PDF). Vestre Stabekk Vel. 2017. s. 23. 
  29. ^ Audun Engh. «Direktedemokrati i stedsutviklingen». www.agendamagasin.no. Besøkt 6. februar 2018. 
  30. ^ Audun Engh. «Direktedemokrati i stedsutviklingen» (PDF). www.agendamagasin.no. Besøkt 6. februar 2018. 
  31. ^ «Vinner av Sivilisasjonsprisen 2020, juryens begrunnelse». Besøkt 24. mai 2022. 
  32. ^ «Audun Engh Remembered», INTBAU
  33. ^ «Arnljot Engh», Digitaltmuseum.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eriksen, Thomas Hylland, red. (1988): Motkultur, utopi og de gode liv, Futurum forlag
  • Engh, Audun; Hegnar, Ulrik (2020): Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986, Kolofon forlag, ISBN 978-82-300-1992-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Audun_Engh&oldid=24282799»