Plansmie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Plansmie (på fransk og engelsk charrette) er en offentlig planleggingsmetode for kollektiv utvikling av en idé eller et konsept for blant annet by- eller regionutvikling. Plansmier kan dekke flere felt, og nærliggende er agile metoder innen programvareutvikling og metoder for lokal planlegging av stedsutvikling. Sentralt i metoden er å samle alle aktører slik at de i løpet av en kort iterasjon kan lage eller forbedre en plan som har bred tilslutning i et utviklingsteam eller et lokalsamfunn.

Metoden er i sin moderne form bruk siden 1990-tallet, fremfor alt i USA, i forbindelse med utviklingen av nyurbanisme med borgermedvirkning.

Uttrykket antas[av hvem?] å ha sin opprinnelse i arbeidsmetoden arkitektstudenter ved École nationale supérieure des Beaux-Arts i Paris benyttet frem mot avsluttende eksamen på 1800-tallet. Émile Zola skildret en slik scene med hektisk arbeid frem mot en leveringsfrist i verket L'Œuvre som ble utgitt i 1886. Siden har uttrykket betydning utviklet seg og fått dagens design- og byutviklingsrelaterte betydning. Det norske begrepet plansmie har vært i bruk fra ca 2004.