Askeladden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
se også Askeladden (andre betydninger)
Postkortet «Han ville aldrig gjøre noget, bare ligge og grave i Asken» viser eventyrskikkelsen Askeladden i grua. Motivet ble malt av Theodor Kittelsen i 1900 til «Soria Moria», en serie på tolv eventyrmotiver. Originalmaleriet eies av Nasjonalmuseet.

Askeladden, også kjent som Espen Askeladd og Oskeladden (nynorsk), er en oppdiktet rollefigur i flere norske folkeeventyr der han opptrer som hovedperson, ideal og helt. Han er den yngste unggutten og lillebroren som ingen forventer noe av, men som likevel seirer til slutt. Navnet skal være skapt av eventyrsamlerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe som en eufemisme eller forskjønnende omskrivning av det folkelige Oskefisen. I noen av Asbjørnsen og Moes eventyr kan skikkelsen ha andre navn, som Tyrihans, eller bare «gutten».

Ordet askeladd har seinere også blitt tatt i bruk som betegnelse på «en person som gjør en uventet og eventyrlig karriere».

Personlighet og rolle[rediger | rediger kilde]

Askeladden og brødrene tegnet av Erik Werenskiold til eventyret «Askeladden som fikk Prindsessen til at løgste seg»[1] i samlingen Norske folke- og huldre-eventyr utgitt 1896.
«Prinsessa og Oskefisen», illustrasjon av Erik Werenskiold 1896 til eventyret «Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg».[1]
Illustrasjon av Carl Larsson til «Jomfruen på glassberget»[2] i en svensk eventyrutgave utgitt 1927.[3] Her opptrer Askeladden som ridder i kampen om å vinne prinsessa.

Eventyrene om Askeladden forteller gjerne historien om hvordan brødrene, Per og Pål, mislykkes i sine bedrifter, hvorpå Askeladden lykkes. Han fremstilles tilsynelatende litt dum og naiv, men som går på alle utfordringer uten motforestillinger. Han seirer alltid til slutt, og vinner ofte kongsdatteren og halve kongeriket.

I tradisjonell forståelse er Askeladden ofte oppfattet som bærer av «gode norske verdier», og framholdt som en slags idealskikkelse. Disse verdiene kan være eventyrlyst, mot, hjelpsomhet og idealisme. Dette bildet av Askeladden har blitt forsterket gjennom Ivo Caprinos dukkefilmer av norske folkeeventyr. I eventyrene er Askeladden like ofte en som lykkes ved tilfeldig eller ufortjent hjelp fra andre.

Askeladden er sannsynligvis den yngste av tre brødre Per, Pål og Espen Askeladd, også kalt Nyvil, Pøk og Oskefis eller Peter, Paul og Johannes. De to eldre brødrene er framfuse og selvsikre, og har tradisjonelt dominert Espen, ved at de er eldre og vet best og kan mest – i kjent søskenflokkstil. Espen er den som de to eldre brødrene ikke tror kan klare å få til noe som helst. Han sitter hjemme ved grua, og raker i den og gjør lite fornuftig eller gagns arbeid – han sitter og «fis i oska» (fiser eller blåser i asken på kanten av grua) – det vil si at han er en som ikke tar seg til noe som helst, og er en lat «oskefis». Navnet Oskefisen ble i samtiden ansett som så udannet at en måtte finne på en forskjønnende erstatning som passet det lesende publikum bedre. I den første utgaven av norske folkeeventyr er yngstegutten i laget oftest kalt «Askepot». «Askeladden» dukket ikke opp i eventyrsamlingene før i senere utgaver.

Skikkelsen kan også tolkes som den yngste som av alle blir sett på som udugelig og bortskjemt, han som det heller ikke blir stilt krav til. Han kan også representere den som mor tradisjonelt holder hånden over og beskytter, som får lov til å sitte og ta seg til ingenting annet enn å drømme og grave i asken – og så videre. Men så viser det seg at Espen Askeladd kan noe allikevel. Han er smartere, mer taktisk og mer lyttende og oppmerksom på andre og deres ve og vel og behov for hjelp. På denne måten kommer han til målet, i motsetning til de egoistiske og enkle brødrene, som bare turer frem uten tanke for andre, og som dummer seg ut, eller ender i ulykken.

Den norske musikkpedagogen Tony Valberg har i en analyse av eventyrene[4] stilt spørsmålet om hvorvidt Askeladden like gjerne var en psykisk utviklingshemmet som en klassisk helt. Dette perspektivet kan sannsynliggjøre Askeladdens plass i grua, foreldrenes motvilje mot å la ham reise ut og prøve seg, og gir også eventyrene om ham et forsterket preg av å latterliggjøre overmaktens representanter prest, fut og konge.

En kan dessuten tolke Espen Askeladd som et symbol for den norske fangstmann kontra den europeiske jordbruker. I Norge er alltid fisk å finne i havet, dyr i skogen, mineraler i fjellet og olje under havbunnen. Askeladd leter og finner, mens andre lands helter bygger sitt landbruk, og senere sin industri gjennom århundrer med hardt arbeid, ryddet sten for sten.

Eventyr om Askeladden[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon av Carl Larsson til folkeeventyret «Prinsessen som ingen kunne målbinde»[5] til en svensk utgave av Asbjørnsen og Moe utgitt 1927.[6] Eventyret forteller om den slagferdige Askeladden som målbinder kongsdatteren, som er «så vrien og vrang i ord», ved hjelp av skrot han finner, og dermed vinner henne og halve kongeriket.

Askeladden er hovedperson i disse folkeeventyrene fra Asbjørnsen og Moes samlinger:

Askeladden som kappåt med trollet[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon av Carl Larsson til «Askepilten som åt i kapp med trollet» i Folksagor av Asbjørnsen og Moe (svensk utgave 1927)[18]
Askeladden og trollet fra «Askeladden som kappåt med trollet».[7] Eventyrillustrasjon av Theodor Kittelsen.

«Askeladden som kappåt med trollet»[7] er et eventyr som ble skrevet ned av Jørgen MoeRingerike og trykket første gang i Norske Folkeeventyr i 1843.

Eventyret handler om Per og Pål blir skremt bort fra skogen, hvor de holder på med vedhogst, av trollet. Askeladden ber om å få med seg en stor nistepakke, og drar ut i skogen for å hugge ved. Han treffer på trollet, og svarer trollets trusler med å klemme mysen ut av en hvitost mens han roper til trollet «Tier du ikke still skal jeg klemme deg, som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!». Trollet blir skremt, og hjelper Askeladden med å hugge ved. I kveldinga blir Askeladden invitert hjem til trollet, og Askeladden utfordrer han i kappeting. Askeladden tar sekken sin på magen, og heller mer grøt i sekken enn han putter i munnen. Når den er full, skjærer han opp «magen» og oppfordrer trollet til å gjøre det samme når han blir mett. Trollet dør, og Askeladden bringer hjem gull og sølv til familien sin.

Eventyret danner grunnlaget for Ivo Caprinos dukkefilm Gutten som kappåt med trollet fra 1967.

Askeladden og de gode hjelperne[rediger | rediger kilde]

«Skibet som gikk like godt til lands som til vanns», illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret «Askeladden og de gode hjelperne»[13] utgitt i Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr 1907.

«Askeladden og de gode hjelperne»[13] er et undereventyr som ble utformet av Peter Christen Asbjørnsen på grunnlag av oppskrifter fra Gudbrandsdalen. Det ble trykket første gang i Juletræet for 1851 under tittelen «Askeladden, som skulde bygge Skib, der gik baade Land og Vand».

Hjelpere er en av hovedtrekkene i oppbygningen av et eventyr, og disse hjelperne tilhører ofte de svake i samfunnet.

I dette eventyret utlover kongen kongsdatteren og halve kongeriket til den som kan lage en båt som kan gå like fort til vanns som til lands. Per og Pål forsøker seg først, og på veien møter de en mann som spør hva de er på vei for å gjøre og hva de har i sekkene sine. De lyver, og det de hugger blir bare til trau og i sekken finner de møkk. Når Askeladden prøver seg, møter han den samme mannen og får hjelp av ham når han forteller hva slags ærend han er ute i. Mannen bygger skipet mens Askeladden sover, og når han er ferdig får han beskjed om å ta med seg alle han møter på sin reise med skipet. Og Askeladden får med seg en rekke skapninger, som alle besitter overnaturlige evner. I den "klassiske" versjonen av eventyret er antallet sju, mens Caprinos dokkefilmversjon Askeladden og de gode hjelperne fra 1961 redusererer dem til tre.

Vel fremme på kongsgården liker ikke kongen synet av Askeladden og gir ham nye oppgaver. Askeladden ber om å få ta med seg en hjelper til hver og en av oppgavene, og disse hjelper ham med å få gjennomført oppgavene. Og til slutt får Askeladden kongsdattera og kongeriket med.

Se også[rediger | rediger kilde]

«Ligger du her og silrer og render saa alene?», Theodor Kittelsens illustrasjon til «Per, Pål og Espen Askeladd»[16] i Barne-Eventyr av Asbjørnsen og Moe utgitt i 1915.
«Askeladden som stjal sølvendene sengeteppet og guldharpen til trollet»,[17] illustrasjon av Theodor Kittelsen fra Barne-Eventyr av Asbjørnsen og Moe utgitt i 1915.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Askeladden – bilder, video eller lyd