Armenias riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Armenias riksvåpen

Armenias riksvåpen består av en ørn og en løve som holder et skjold som er sammensatt av våpenskjoldene til de fire historiske armenske kongedømmene rundt et hjerteskjold med Armenias nasjonalsymbol, fjellet Ararat. Ved ørnens og løvens føtter er det plassert en del symboler for ulike sider ved den armenske nasjonen.

Løvene i hovedskjoldets 1. og 4. felt symboliserer to av de historiske kongedømmene Artasjisian (190-12 f.Kr.) og Arsjakuni (53-423 e.Kr.), mens ørnen i 2. felt og figurene i 3. felt står for de to senere, Bagraton (862-1045) og Rubinjan (1187–1375). I midten er Ararat med Noahs ark på toppen, fordi denne i følge Bibelen strandet her etter syndefloden.

Symbolene ved løvens og ørnens fot er:

  • Et knippe med hvete – representerer nasjonens arbeidsomme natur
  • En fjær – representerer nasjonens kulturelle og intellektuelle arv
  • Et brudt kjede – representerer frihets- og selvstendighetstrangen
  • Et sverd som bryter kjedet – representerer nasjonens styrke og kampen for frihet
  • Et bånd – representerer Armenias trikolor.

Armenia tok i bruk dette riksvåpenet da landet fikk sin selvstendighet som Den demokratiske republikken Armenia i 1918, men allerede i 1920 ble det en del av Sovjetunionen og mistet da riksvåpenet. Etter selvstendigheten i 1991 ble det igjen tatt i bruk.

Tidligere riksvåpen[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]