Mongolias riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mongolias riksvåpen

Mongolias riksvåpen (mongolsk Монгол улсын төрийн сүлд, Mongol ulsyn töriin süld) fikk sin nåværende utforming samtidig med ny grunnlov i 1992. Våpenet er et sirkulært blått emblem. Den ytre rammen har et mønster av sammenflettede kors (tumen nasan) som symboliserer bestandighet med utspring i en fot formet som en hvit lotus. Sentralmotivet er en stilisert vindhest med sojombo-symbolet. Øverst buddhismens tre juveler: Buddha, Dharma og Sangha (chandmani). Nederst et mønster av grønne åser og livshjulet Bhavacakra. Et seremonielt skjerf (khata) er viklet inn i livshjulet.

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Fra 1924 til 1939 var riksvåpenet en avbildning av sojombo. I 1939, etter seieren i Slaget om Khalkhin Gol, ble det lagt til blader av lotusrot.

Siden 1940 har Folkerepublikken Mongolia hatt et riksvåpen med samme fasong som det nåværende, men med annen symbolikk. Istedet for vindhesten var det en rytter på en vanlig hest, en soloppgang, sosialistiske symboler som rød stjerne. Et tannhjul symboliserer industrialisering, kornbånd langs kanten symboliserer jordbruk. Båndet nederst har hatt en innskrift med landets navn, først med tradisjonelle mongolske bokstaver, deretter fra 1941 med kyrilliske bokstaver БНМАУ en forkortelse for Folkerepublikken Mongolia (mongolsk Бүгд Найрамдах Монгол Ард Улс),

Før 1961 hadde rytteren en lang lassostav (urga), og hodene på fire typiske husdyr var vist på sidene.