Aragónoffensiven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aragónoffensiven
Konflikt: Den spanske borgerkrig
Aragónoffensiven
Situasjonen i forkant av offensiven. Slaget om Teruel sto om den blå utbuktingen og seieren her ble utgangspunktet for framrykkingen mot kysten
Dato 7. mars - 19. april 1938
Sted Aragón i det nordøstlige Spania
Resultat
Nasjonalistisk seier
Parter
Spania Den spanske republikk
De internasjonale brigadene Internasjonale brigader
Spania Nasjonalist-Spania
*Requetés Requetés
Italia Corpo Truppe Volontarie
Tyskland Legion Condor
Kommandanter
Spania Vicente Rojo Lluch
Spania Enrique Líster
De internasjonale brigadene General Walter
Spania Valentín González
Spania Fidel Dávila Arrondo
SpaniaJuan Vigón
Spania José Solchaga
Spania José Moscardó Ituarte
Spania Juan Yagüe
Spania José Enrique Varela
Spania Antonio Aranda
Italia Mario Berti
Styrker
Mer enn 100 000 100 000
Tap
Meget store tap av personell og materiell Moderate nasjonalist-tap
Italienske tap:
731 døde
2 481 sårede
13 savnede
Aragónoffensiven
Flag of the Second Spanish Republic.svg
Flag of Spain (1938 - 1945).svg
Guerra Civil Española
1936-1939
Guipúzcoa - Madrid - Málaga - Jarama - Guadalajara - Brunete - Belchite - Nord-Spania - Teruel - Kapp Palos - Aragón - Ebro - Catalonia

Aragónoffensiven var en vellykket offensiv våren 1938 av de nasjonalistiske styrkene under den spanske borgerkrig. Denne kom som en oppfølging av seieren i slaget om Teruel, og hadde til hensikt å dele det området som ble kontrollert av republikken i to ved å ta seg videre til Catalonia og Middelhavskysten.

Offensiven endte i katastrofe for Den andre spanske republikk, da de nasjonalistiske styrkene slo ut de republikanske styrkene i området og sikret seg under offensiven kontroll over Aragón og deler av Catalonia og deler av kystområdene. Karlistiske styrker tok seg fram til Middelhavet 17. april, og dette medførte at de republikanske styrkene sør for denne delingen ble avskåret fra (de få) militære forsyningene som republikkens styrker fikk via Frankrike over Pyreneene. Slik kunne det øvrige av republikken kun få forsyninger sjøveien, og dette var svært sårbart og viste seg utilstrekkelig.

Etter dette nederlaget søkte den republikanske regjeringen i mai å få til en fredsavtale med Francisco Franco, men han forlangte fullstendig kapitulasjon, og krigen fortsatte. Til tross for at frontavsnittet lå helt åpent, valgte nasjonalistene å ikke gå mot Barcelona og innta hele Catalonia, men gikk i stedet langs kysten i retning av Valencia. Her ble de stoppet etter harde kamper langs byens forsvarslinje, kalt XYZ-linjen.

Senere på sommeren gikk da republikkens stryker til den siste motoffensiven, kalt slaget ved Ebro, som imidlertid endte med nederlag, og borgerkrigen gikk etter dette mot slutten.