Slaget om Málaga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Málaga
Konflikt: Den spanske borgerkrig
Slaget om Málaga
Situasjonen før den nasjonalistiske offensiven. Málaga er delvis innringet av nasjonalistene
Dato 3. - 8. februar 1937
Sted Málaga Andalucía
Resultat
Avgjørende nasjonalistisk seier
Parter
Spania Den spanske republikk
*CNT-AITs flagg CNT
Spania Nasjonalist-Spania
*De spanske tradisjonalistenes flagg Requetés
Italia Corpo Truppe Volontarie
Kommandanter
Spania José Villalba Lacorte Spania Gonzalo Queipo de Llano
SpaniaFrancisco María de Borbón y de la Torre
SpaniaAntonio Muñoz Jiménez
SpaniaAgustín Muñoz Grandes
Italia Mario Roatta
Styrker
40 000 militssoldater 15 000 nasjonalist-soldater
5 000 italienere
Tap
Ukjent, men høye Nasjonalist-tap: ukjent
Italienske tap: 74 drept,
221 skadet
2 savnet
Flag of the Second Spanish Republic.svg
Flag of Spain (1938 - 1945).svg
Guerra Civil Española
1936-1939
Guipúzcoa - Madrid - Málaga - Jarama - Guadalajara - Brunete - Belchite - Nord-Spania - Teruel - Kapp Palos - Aragón - Ebro - Catalonia

Slaget om Málaga sto tidlig i februar 1937 under den spanske borgerkrig, og var avslutning på en nasjonalistisk offensiv i området. Slaget endte med at nasjonalistene erobret byen og kystlinjen fra Den andre spanske republikk.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den nasjonalistiske offensiven i området kom etter et mislykket forsøk på å innta Madrid og etter den pågående republikanske motoffensiven på veien mot La Coruña i nordvestlig retning for Madrid. I et forsøk på å ta tilbake det militære initiativet, og sikre sine områder i sør, ønsket nasjonalistene gjennom denne offensiven å erobret den republikansk-kontrollerte landstripen langs kysten som også inkluderte Málaga.

Styrkene[rediger | rediger kilde]

Avgjørende for den nasjonalistiske seieren var bruken av elitestyrker fra Nord-Afrika og den italienske støtten i deres Corpo Truppe Volontarie, særlig bruken av de italienske stridsvognene. PÅ den andre siden besto byens forsvarere stort sett av milits fra fagbevegelsen CNT, som var utrent på slike kamphandlinger og hadde dårligere utstyr.

I tillegg lå tre nasjonalistiske krigsskip i Alboransjøen og blokkerte havnen for forsvarerne og bombarderte byen.

Nasjonalistisk seier[rediger | rediger kilde]

Da byen etter harde kamper nesten var omringet den 6. februar, beordret den republikanske oberst José Villalba Lacorte evakuering av byen, og to dager senere kunne nasjonalistene erklære byen for helt under deres kontroll. De republikanske soldatene som ikke klarte å evakuere, ble skutt eller fengslet. Nasjonalistene fulgte også etter de flyktende republikanerne, og skjøt alle menn, mens kvinner og barn fikk ta seg over til republikansk område.

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Nederlaget i Málaga førte til at den kommunistdominerte regjeringen i Valencia gikk av, og Francisco Largo Caballero kom tilbake som statsminister.

Benito Mussolini la voldsomt propagandamessig vekt på den italienske bidraget til seieren, og ønsket å innkassere seieren selv, uten på ta hensyn til skjevheten i styrkene, særlig kvaliteten på de nasjonalistiske styrkene og deres utstyr og at angriperne ble hjulpet av godt vær.