Cataloniaoffensiven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ofensiva de Cataluña
Konflikt: Den spanske borgerkrig

Øverst: Situasjonen i november 1938, etter slaget ved Ebro
Nederst: Fronten etter Cataloniaoffensiven.
Dato23. desember 1938-10. februar 1939
StedCatalonia (provinsene Barcelona, Tarragona og Gerona)
ResultatNasjonalistisk seier.
Stridende parter
Spanias flagg Den spanske republikkSpanias flagg Nasjonalist-Spania
*Spansk Marokkos flagg Marokko
*De spanske tradisjonalistenes flagg Requetés
Italias flagg Corpo Truppe Volontarie
Kommandanter og ledere
Spanias flagg Juan Hernández Saravia
Spanias flagg Vicente Rojo Lluch
Spanias flagg Enrique Líster
Spanias flagg Fidel Dávila Arrondo
Spanias flagg Juan Yagüe
Italias flagg Gastone Gambara
Styrker
300 000 soldater
360 kanoner
200 stridsvogner og panserbiler
80 fly
300 000 soldater
562 kanoner
500 fly
Tap
Ukjent antall døde
10 000 sårede
60 000 fanger
220 000 avvæpnet i Frankrike
Ukjent
Guerra Civil Española
1936-1939
Guipúzcoa - Madrid - Málaga - Jarama - Guadalajara - Brunete - Belchite - Nord-Spania - Teruel - Kapp Palos - Aragón - Ebro - Catalonia

Cataloniaoffensiven (spansk: La Ofensiva de Cataluña; katalansk: La Ofensiva de Catalunya) var en større offensiv under den spanske borgerkrigen. Nasjonalistene startet sin offensiv mot Catalonia, som var et av de få gjenværende republikanske områdene i Spania, inkludert hovedstaden Barcelona, 23. desember 1938.

I Catalonia hadde anarkistene stått særlig sterkt, og under borgerkrigen ble området preget av kamper mellom rivaliserende republikanske fraksjoner.

Nasjonalistenes angrep var seksdelt, med separate kolonner som angrep fra Pyreneene til Ebro, og de erobret fort hele regionen. De inntok Les Borges Blanques, omringet Tarragona og kom helt fram til Barcelonas utkant.

Den republikanske regjeringen flyktet fra Girona til Barcelona, selv om de fortsatte å forsvare førstnevnt by. Tarragona ble erobret 14. januar, Barcelona 26. januar og Girona. Den franske grensa hadde blitt stengt av Franco innen 10. februar 1939, da de siste gjenværende motstandslommene hadde blitt knust.