Selevkos IV Filopator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selevkos IV Filopator
Konge av av Selevkideriket
Selevkos IV Filopator
Navn: Σέλευκος Δʹ Φιλοπάτωρ
Regjeringstid: 187 – 175 f.Kr.
Født: Ukjent
Død: 175 f.Kr.
Foreldre: Antiokos III den store (far)
Laodike III (mor)
Barn: Antiokos
Demetrios I Soter
Laodike V

Selevkos IV Filopator (gresk: Σέλευκος Δʹ Φιλοπάτωρ;[1] født ukjent – død 175 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 187175 f.Kr. Han var andre sønn og etterfølger av Antiokos III den store og Laodike III. Hans egen hustru var hans søster Laodike IV som han fikk tre barn med: de to sønnene Antiokos, Demetrios I Soter og datteren Laodike V.

Økonomiske vanskeligheter[rediger | rediger kilde]

Det riket Selevkos IV arvet besto av Syria (som da også omfattet Kilikia i nord og Judea i sør), Mesopotamia, Babylonia, Media og Persia.

Selevkos var forhindret av økonomiske vanskeligheter til å utøve en ambisiøs politikk, skapt delvis ved store utgifter i krigen som hans far hadde drevet og ved at han måtte betale krigserstatning til Romerriket. Han forsøkte først og fremst ved hjelp av diplomatiske virkemidler å styrke riket. I 178 f.Kr. giftet han bort sin datter Laodike V til Perseus, konge av Makedonia. Det ble vurdert av Eumenes II av Pergamon som en antiromersk handling. For å berolige romerne sendte Selevkos sin sønn Demetrios som gissel til Roma. Til gjengjeld kunne hans bror Antiokos IV Epifanes reise tilbake til hjemlandet.

Jerusalem[rediger | rediger kilde]

Heliodoros-stelen i Israel Museum

I et forsøk for på å samle inn penger for å betale romerne, sendte han en gang rundt i 175 f.Kr. sin minister og rikskansler Heliodoros til Jerusalem, jødenes hellige sted, for å ta tempelskattene. Andre Makkabeerbok forteller at Heliodoros gikk inn i tempelet i Jerusalem, men måtte snu da tre åndelige vesener, som siden har blitt tolket som engler, manifesterte seg selv som mennesker.[2] I Israel Museum i Jerusalem finnes det en gresk inskripsjon på en stele som er datert til 178 f.Kr. hvor det nevnes at Selevkos utpekte Heliodoros som hans visekonge med ansvar for templene i Judea. Mens denne delen av inskripsjonen kommer fra handel med oldtidsgjenstander, ble det i 2005 funnet ytterligere et fragment fra den samme inskripsjonen i kjelleren av et hellenistisk hus i Maresha i Sjefela.[3]

Uansett hva som var den egentlige årsaken til at Heliodoros åpenbart ikke fikk med seg jødenes religiøse skatter, etter han var kommet tilbake fra Judea, deltok Heliodoros i en sammensvergelse mot kongen. Den 3. september 175 f.Kr. ble Selevkos IV Filopator myrdet av Heliodoros, og ministeren tok deretter tronen i eget navn.

Myrdet[rediger | rediger kilde]

Den virkelige arvingen til riket, Demetrios I av Soter, Selevkos’ sønn, oppholdt seg på samme tid som gissel i Roma, og kongedømmet ble isteden tatt av den yngre broren til Demetrios I, Antiokos IV Epifanes. Han klarte å fortrenge Heliodoros og en liten sønn av Selevkos, også kalt for Antiokos. Sistnevnte var i navnet overhodet av Selevkideriket i noen få år inntil Antiokos IV Epifanes fikk ham drept i 170 f.Kr. Det er indikasjoner at Antiokos IV Epifanes også giftet seg med Selevkos’ enke Laodike V.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ philopator, Wordnik: «Den som elsker sin far/sitt land»
  2. ^ Andre Makkabeerbok 3:21-28
  3. ^ «Historically Important Greek Stele Inscriptions Unveiled», Epoch Times 6. mai 2007
  4. ^ «Seleucus IV Philopator», Livius.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Antiokos III den store 
Selevkid-dynastiet
Etterfølger:
 Antiokos IV Epifanes