Herbert Stanley Morrison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Herbert Stanley Morrison (født 3. januar 1888 i London, England, død 6. mars 1965) var en britisk politiker fra Labour Party, han holdt en rekke ulike ledende stillinger i regjeringen, deriblant satt han som innenriksminister, utenriksminister og visestatsminister.

Morrison var sønn av en politikonstabel og ble født i Lambeth, London. Som nyfødt mistet han synet på det høyre øyet på grunn av en infeksjon på øyet. Som mange tidlige ledere av Labour Party, hadde han lite formell utdanning og han sluttet på skolen i en alder av 14 år for å bli visergutt. Hans tidlige politikk var fylt med radikale meninger, og han var i en kortere periode interessert i den sosialdemokratiske føderasjonen til Independent Labour Party (ILP). Fordi han var en militærnekter, jobbet han i et gartneri i Letchworth under den første verdenskrigen.

Morrison sluttet seg til Labour Party etter 1. verdenskrig og han ble valgt til Metropolitan Borough of Hackney i 1919. Morrison satt som ordfører i 19201921. Han ble valgt inn til London County Council (LCC) i 1922 og etter valget i 1923 ble han medlem av parlamentet for distriktet Hackney i indre London. Morrison ble utnevnt til minister for transport etter valget i 1929.

Morrison satt i London County Council, og ved valget i 1933 ble han til å lede Labour Group. Dette ga ham kontrollen over nesten alle kommunale tjenester i London. Hans viktigste prestasjoner i dette embetet inkluderte samlingen av buss, trikk og trolleybuss-tjenester med og etableringen av London Passenger Transport Board (på folkemunne kjent som London Transport) i 1933.

Han skapte også Metropolitan Green Belt rundt London`s forsteder. Han konfronterte regjeringen med at de nektet å finansiere utskiftingen av Waterloo Bridge, og til slutt ble de enige om å betale 60% av kostnadene ved den nye broen. Ved valget i 1935 ble Morrison igjen valgt inn til House of Commons og umiddelbart utfordret han Clement Attlee når det gjaldt ledelsen av partiet.

Morrison måtte ta mange potensielt upopulære og omstridte avgjørelser på grunn av omstendighetene rundt erklæringen av den andre verdenskrigen. Den 21. januar 1941 forbød han avisen Daily Worker på grunn av deres pro-sovjetiske holdninger. Dette forbudet varte i til sammen 18 måneder før det ble opphevet igjen.

Etter Ernest Bevin`s avgang som utenriksminister tok Morrison over hans rolle, men han følte seg ikke videre komfortabel i utenriksdepartementet. Han holdt en aggressiv holdning mot Irans demokratiske sosialistiske statsminister Mohammed Mosaddeq. Hans sønnesønn Peter Mandelson var en statsråd i Labour-regjeringene til statsministerne Tony Blair og Gordon Brown. Morrison satt som utenriksminister på tidspunktet for avsløringen om dobbeltagentene Guy Burgess og Donald Duart Maclean som spionerte til fordel for Sovjetunionen.