Nebbhval
| Nebbhval | |||
|---|---|---|---|
  | |||
| Nomenklatur | |||
| Hyperoodon ampullatus (Forster, 1770) | |||
| Populærnavn | |||
| nebbhval,[1] bottlenose,[1] nordnebbhval, nordlig nebbhval, andehval | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Nebbhvalfamilien | ||
| Slekt | Hyperoodon | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC — Livskraftig[3] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | marin, temperert hav (mesopelagisk-bathypelagisk) | ||
| Utbredelse: | Nord-Atlanteren | ||
 | |||
Nebbhval (Hyperoodon ampullatus), også kalt bottlenose og en rekke andre navn, er en tannhval (Odontoceti) i slekten Hyperoodon som videre inngår i nebbhvalfamilien (Ziphiidae). Arten opptrer i Nord-Atlanteren og er vanlig på dypt vann langs Norskekysten, inkludert i Norskerenna. Nebbhvalen ble fredet i 1977, men det tas fortsatt noen dyr årlig ved tradisjonell fangst på Færøyene.[4]
Den globale bestanden av nebbhval ble sterkt redusert ved fangst i perioden 1850–1970, da hele 80 000 hval ble drept. North Atlantic Marine Mammal Commission (NAMMCO) estimerte i 1995 at bestandsreduksjonen i Øst-Atlanteren utgjorde anslagsvis 40 000 dyr.[3] Bestanden har tatt seg kraftig opp igjen, men den er på langt nær på samme nivå som før den storstilte hvalfangsten tok til. I den sentrale Nord-Atlanteren ble imidlertid bestanden ved siste beregning anslått til cirka 19 975 individer (5 562–71 737), hvorav cirka 7 800 individer (4 373–13 913) i norske farvann.[3]
Biologi
[rediger | rediger kilde]
Nebbhval er en dypt dykkende hvalart og regnes til de fysisk største artene i nebbhvalfamilien.[4] Arten viser tydelig kjønnsdimorfisme, i det hanner blir tildels betydelig større enn hunner. Voksne hanner kan bli opp mot 9 meter lange og veier 7 000–8 000 kg.[4] Voksne hunner kan bli opp mot 7,5 meter lange og veier 5 000–6 000 kg.[4]
Nebbhvalen er en dyptdykkende art som stort sett oppholder seg utenfor kontinentalsokkelen. Den er utbredt i Nord-Atlanteren, fra Maine i USA og nordover på vestsiden av havet, og fra De britiske øyer og nordover på østsiden. I den østlige Nord-Atlanteren vandrer nebbhvalene nordover om våren og sørover igjen sent på høsten, og om sommeren kan dyra påtreffes helt opp til iskanten.[4] Det er ikke påvist et tilsvarende vandringsmønster på vestlisten av Nord-Atlanteren, men det er derimot kjent at arten noen steder er stedfaste. Dette gjelder blant annet i Gullyregionen utenfor kysten av Nova Scotia i Canada.[4]
Nebbhvalen har høy melonformet panne og ei karakteristisk flaskehalslignende snute, kalt et nebb eller hvalnebb, som stikker ut fra det kuppelrunde hodet.[5] Hannens panne blir svært kuppelformet og mer voluminøs enn hunnens,[4] og den blir nærmest hvit i fargen da dyret når kjønnsmoden alder. Kroppsfargen er fra brun til gulbrun, med lysere flanker og ennå lysere buk. Forskere tror at den spesielle fargen kan skyldes fytoplankton (planteplankton). Nyfødte kalver er grå med mørke flekker rundt øynene og med en lysere panneregion.[4] Voksne hanner utvikler et enkelt par med konisk formede tenner ytterst i underkjeven, men de er sjelden synlige hos levende dyr. Nebbhvalens ryggfinne er ganske liten, trekantet i formen og buer bakover.
Nebbhvalen er sosialt anlagt og ferdes gjerne i små grupper på 2–20 dyr.[4] Voksne hanner har mer stabile gruppeforhold enn hunnene, som ofte bytter fra gruppe til gruppe. Gruppene er også atskilte når det gjelder alder og kjønn.[4] Arten lever i hovedsak av bløtdyr, fisk og reker, spesielt blekkspruter av ulike slag. Dyra dykker normalt ikke dypere enn til 1 500 meters dyp, der de kan oppholde seg i over en time av gangen.[4] Det finnes imidlertid eksempler på nebbhvaler som har dykket mye dypere.
Det er ikke lenger tvil om at sonaraktivitet skremmer hvalen.[6][7] Det viser sonar-forsøk på hval ved Jan Mayen. Studien viste at støy fra militære sonarer skremte en nebbhval slik at den dykket helt ned til 1 700 meter. Først etter 130 minutter våget den seg opp for å puste.[7] Det er det lengste dykket som noen gang har blitt registrert for denne arten, men nebbhval har blitt registrert i et unnvikelsesdykk ned til hele 2 339 m ifølge Petter Kvadsheim, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).[7]
Det er også klart, at støyen fra militære sonarer på skip som brukes til jakt på ubåter, kan skremme nebbhval over mye større avstander enn det som tidligere har vært kjent.[6][7] Hos nebbhvalene ved Jan Mayen utløste sonarlydene kraftige atferdsresponser ved avstander helt opp til 28 kilometer. Dyrene sluttet helt å lage lyd – noe som er forbundet med deres evne til å orientere seg, lete etter mat og kommunisere – og svømte lydløst og effektivt vekk fra området.[7]
Forskerne vet ikke sikkert årsaken til at nebbhvalene flykter fra sonar-lyder, om det er ubehaget av lyden eller om det kan dreie seg om en såkalt antipredator-respons. Forskjellige arter reagerer også ulikt på militær sonarlyd. Lyden kan mistolkes for sjøpattedyrspisende spekkhoggere, men også spekkhoggere reagerer med å svømme vekk fra sonarlyd. Spermhvaler reagerer ofte med å legge seg helt i ro når de hører sånne lyder, mens grindhvaler, som gjerne opptrer i store flokker, har en helt motsatt reaksjon og svømmer gjerne mot lydkilden.[7]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).[8]
- Artiodactyla, klovdyr
- Cetacea, hvaler
- Odontoceti, tannhvaler
- Ziphiidae, nebbhvalfamilien
- Berardius, kjempenebbhvaler
- B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval
- B. bairdii, nordlig kjempenebbhval
- B. minimus, (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval)
- Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler)
- H. ampullatus, nebbhval
- H. planifrons, sørnebbhval
- Indopacetus (monotypisk)
- I. pacificus, longmanspisshval
- Mesoplodon, spissnebbhvaler
- M. bidens, nordspisshval
- M. bowdoini, andrewsspisshval
- M. carlhubbsi, buespisshval
- M. densirostris, blainvillespisshval
- M. europaeus, gervaisspisshval
- M. ginkgodens, ginkgospisshval
- M. grayi, grayspisshval
- M. hectori, hektorsspisshval
- M. layardii, layardspisshval
- M. mirus, truespisshval
- M. perrini, perrinspisshval
- M. peruvianus, dvergspisshval
- M. stejnegeri, stejnegerspisshval
- M. traversii, bahamondespisshval
- Tasmacetus (monotypisk)
- T. sheperdi, tasmansk nebbhval
- Ziphius (monotypisk)
- Z. cavirostris, blekhodenebbhval
- Berardius, kjempenebbhvaler
- Ziphiidae, nebbhvalfamilien
- Odontoceti, tannhvaler
- Cetacea, hvaler
Habitat og utbredelse
[rediger | rediger kilde]Som nebbhvaler flest er dette en hval som trives i dype farvann, der den livnærer seg gjennom å fange blekksprut og fisk på store havdyp. Dykk på opp mot 70 minutters varighet og ned mot 1 450 meters dybde er registrert[9], men dykk på 80-800 meter regnes som mer vanlige. Det er under forsøk med sonar at man har registrert de dypeste (2 339 m) og lengste (130 min.) dykkene hos nebbhval[10]. Det er kjent at denne hvalen av og til tar seg inn i områder med drivis, selv om den er mer vanlig i åpent hav.
Nebbhvaler ferdes helst i små grupper på 4-10 individer, men grupper på opp mot 25 individer har blitt registrert. Likeledes er det observert at voksne hanner av og til svømmer separert fra hunner og ungdyr når dyra migrerer høst og vår. Hvalen er dessuten nysgjerrig av natur og oppsøker gjerne båter som ligger stille, spesielt dersom fartøyet produserer ukjente lyder, for eksempel fra en skipsgenerator.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. august 2020. Besøkt 11. august 2020.
- ^ Whitehead, H., Reeves, R., Feyrer, L. & Brownell Jr., R.L. 2021. Hyperoodon ampullatus. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T10707A50357742. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-1.RLTS.T10707A50357742.en. Accessed on 06 September 2022.
- ^ a b c Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av nebbhval Hyperoodon ampullatus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26858
- ^ a b c d e f g h i j k Nebbhval (Hyperoodon ampullatus). Norsk Polarinstitutt. Besøkt 2022-09-07
- ^ Gowans S. 2002. «Bottlenose whales – Hyperoodon ampullatus and H. planifrons.» Fra: «Encyclopedia of marine mammals» (Perrin WF, Würsig B, Thewissen JGM, eds.) Academic Press, San Diego, 128-129.
- ^ a b Wensveen, P. J., Isojunno, S., Hansen, R. R., von Benda-Beckmann, A. M., Kleivane, L., van IJsselmuide, S., ... & Miller, P. J. (2019). Northern bottlenose whales in a pristine environment respond strongly to close and distant navy sonar signals. Proceedings of the Royal Society B, 286(1899), 20182592. https://doi.org/10.1098/rspb.2018.2592
- ^ a b c d e f Bjarne Røsjø (2019-05-10) Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer. Universitetet i Oslo via Forskning.no.
- ^ Committee on Taxonomy. 2022. List of marine mammal species and subspecies. Society for Marine Mammalogy, www.marinemammalscience.org, consulted on 2022-09-07
- ^ Mundinger, G. 2000. Hyperoodon ampullatus (On-line), Animal Diversity Web. Besøkt 6. januar 2009
- ^ «Sonar-forsøk på hval ved Jan Mayen: Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer». forskning.no (på norsk). 10. mai 2019. Besøkt 7. august 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) nebbhval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) nebbhval i Global Biodiversity Information Facility
- (no) nebbhval hos Artsdatabanken
- (sv) nebbhval hos Dyntaxa
- (en) nebbhval hos Fossilworks
- (en) nebbhval hos ITIS
- (en) nebbhval hos NCBI
- (en) Kategori:Hyperoodon ampullatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hyperoodon ampullatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hyperoodon ampullatus – detaljert informasjon på Wikispecies
