Obiter dictum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Obiter dictum (obiter dicta i flertall) er et latinsk begrep som rett oversatt betyr «i forbigående», «tilfeldigvis» (obiter) og «uttalelse» (dictum). Begrepet brukes for å betegne de uttalelser i en dom som ikke har hatt betydning for resultatet (såkalte slengbemerkninger), særlig fra dommer som kommer fra et lands øverste domstol. Det motsatte er ratio decidendi, nemlig de premissene retten har bygget sin avgjørelse på.

I Norge har bruken av obiter dicta økt de senere tiår etter at Høyesterett i større grad har sett på det som sin oppgave å drive med rettsavklaring og rettsutvikling. De brukes derfor oftest hvor retten ser behovet for en avklaring for fremtiden.

Obiter dicta har etter alminnelig rettskildelære ikke den samme vekt ved senere rettsanvendelse som ratio decidendi-uttalelser, men de tillegges likevel ofte vesentlig vekt, særlig dersom de har vært enstemmige. Ellers vil vekten komme an på alminnelige prinsipper for dommers rettskildevekt, slik som alder, klarhet osv.