Gråbeinsletta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Gråbeinsletta med skulpturen Josef

Gråbeinsletta er en park på Sagene i Oslo.

Parken[rediger | rediger kilde]

Gråbeinsletta ligger mellom Uelands gate (med Nordre gravlund på andre siden av gaten), Kierschows gate, Kristiansands gate (med Sagene kirke på andre siden) og Arendalsgata. Parken er 7 mål stor. Kvartalet der Sagene kirke og Sagene kirkepark ligger er 4 mål stort og hørte til kommunens eiendom kalt Gråbeinsletta da kirken ble bygget.

I parken står skulpturen «Ung mann (Josef)» av Jørgen Gudmundsen-Holmgreen, satt opp i 1947. Skulpturen står ved enden av et basseng med trerekker på hver side, som danner en akse mot inngangen til kirken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Parken ligger på grunnen til Dannevigsløkka, som omfattet også det området kirken står på, og som lå like utenfor bymarka. Ingeniør-, senere veivesenet brukte området til materiallager og pukksteinslåing fra 1850-årene, da gatene på Moløkka nord for parken ble opparbeidet. «Graabeinsletten er forvandlet fra at være en ørken med pukstenshauger til en nydelig liten park», skrev byarkitekt Harald Aars i 1924.[1] Parken ble opparbeidet i årene 1920-1922. Under annen verdenskrig ble Gråbeinsletta brukt til felles potetdyrking. Etter krigen var det i en periode kommunal parktanteplass i det nordvestlige hjørne av parken.

Parken fikk navnet i 1891. Fra 1914 til 1923 het den Luthers plass, deretter igjen Gråbeinsletta. Navnet skal ifølge tradisjonen komme av en slåsskamp mellom ulver (gråbein) og hunder her i 1671, og er brukt på et kommunalt kart fra 1794 (Graaben Sletten).[2]

Plassen ved parkens nordøstlige hjørne ble i 1999 opparbeidet som torg (Arne Gjestis plass), blant annet med inngang til samfunnshus.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oslo Kristiania Byhistorisk utstilling paa Akershus Slot. 1047 – 1624 – 1924. Kristiania kommune, 1924, side 112
  2. ^ Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Byarkivets hjemmeside. Besøkt 20.7.2019.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oslo byleksikon
  • Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grøntanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967
  • Anne Marit Noraker: «Matauk i park og parseller.» Tobias 2-3/2006, ss. 48-53

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]