Ters

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En ters (lat. tertia – tredje) er i musikkteorien en betegnelse på et intervall på tre diatoniske trinn. Den diatoniske tersen forekommer som stor ters eller liten ters.

Diatoniske terser[rediger | rediger kilde]

Stor ters[rediger | rediger kilde]

En stor ters er et sprang på fire halvtoner. Den kan forkortes M3, og dens inverterte (omvendte) instervall er en liten sekst.

Den store tersen er den viktigste karakteristikken til en durskala, som har en ters mellom første og tredje trinn. Således kjennetegnes durakkorden av en stor ters, fulgt av en ren kvint.

Slik mennesker oppfatter musikk er oktaven det mest stabile intervallet i alle typer musikk. En oktav består av 12 halvtonetrinn, og dermed også av 3 store terser. Siden en oktav er et intervall tilsvarende en dobling av frekvensen, vil formelen for å finne forholdstallet i forskjellen mellom de tonene i en stor ters se slik ut:

(\sqrt[12]{2})^4 = \sqrt[3]{2} \approx 1,25992

Med utgangspunkt i tonen A med frekvens 440 Hz, vil tonen C utgjøre en stor ters med 554,4 Hz, mens en stor ters nedover på skalaen vil være tonen F på 349,2 Hz. Dette forutsetter imidlertid likestemming, dvs. lik avstand mellom alle halvtoner.

Ved temperert stemming vil en skala "strekkes" mer ved at intervallavstandene økes marginalt, noe som potensielt vil kunne gi forholdstall på over 1,26 for en stor ters.

Ved ren stemming baserende på naturtonerekken, utgjør en stor ters en frekvensproporsjon av 5:4, dvs. nøyaktig 1,25. En ren stor ters er dermed litt "trangere" enn en likestemt eller temperert stor ters.

Liten ters[rediger | rediger kilde]

En liten ters utgjør tre halvtoner og er én halvtone mindre enn en stor ters. Den forkortes m3 og er i sin inverterte form en stor sekst.

En liten ters er den viktigste karakteristikken til en mollskala som har en liten ters mellom første og tredje trinn. Likeledes har mollakkorder en liten ters fra grunntonen (fulgt av en ren kvint).

En liten ters over grunntonen i en bestemt mollskala finner man parallelltonearten, dvs. toenarten med likt antalle og samme type faste fortegn. Så er C-dur parallelltoneart til a-moll, H-dur parallelltoneart til g-moll, og A-dur parallelltoneart fil f-moll.

Det som ble sagt om frekvensproporsjone i stor ters, gjelder også for liten ters. En ren liten ters har en frekvensproporsjon på 6:5 (= 1,2). En likesvevende liten ters har en frekvensproporsjon av \sqrt[12]{2^3} = \sqrt[4]{2} \approx 1{,}189207 .

Ikke diatoniske terser[rediger | rediger kilde]

  • En forminsket ters fra A♯ oppover, utgjør en liten ters minus én halvtone, altså C.
  • En forstørret ters fra A♭oppover, utgjørg en stor ters pluss én halvtone, altså C♯.