Adam Weishaupt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Adam Weishaupt
Johann Adam Weishaupt
Født 6. februar 1748
Bayern
Død 18 november. 1830
Gotha
Ektefelle Afra Sausenhofer

Johann Adam Weishaupt. (Født 6. februar 1748 i Ingolstadt, død 18. november 1830 i Gotha) var en tysk jurist, men er mest kjent som grunnlegger av den hemmelige ordenen Illuminati, i 1776.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Weishaupt mistet faren da han var fem år gammel. Etter sin fars død ble han tatt vare på av sin gudfar Johann Adam Freiherr von Ickstatt, som var en av de viktigste mennene ved universitetet i Ingolstadt. 7 år gammel begynte Weishaupt etter ønske fra sin avdøde far på en jesuittdominert skole – de fleste skolene i Ingolstadt var jesuittiske på den tiden. Samtidig leste han seg opp i fosterfarens bibliotek, og kom på den måten i kontakt med opplysningstidens tanker og ideer.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Weishaupt gikk inn i den akademiske verden som sin far, som hadde vært professor i jus, og sin fosterfar. Han fikk en doktorgrad fra universitetet i Ingolstadt i 1768, ble ansatt der i 1772, og utnevnt til professor i kirkerett i 1773. Han var den første på svært lang tid som fikk en stilling i kirkerett uten å være geistlig, noe som skapte mye bråk ved det jesuittdominerte universitetet. Han var kjent som en kranglevoren og temperamentsfull mann, og bidro nok selv til kontroversene.

Illuminati[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Illuminatus-ordenen

Weishaupt var sterkt influert av opplysningstidens ideer, og han stod i sterk opposisjon til jesuittene og den katolske kirke som hadde makten på universitetet han var ansatt ved. Han så derfor behov for et selskap som skulle jobbe for fornuft og ytringsfrihet, og mot autoriteter og fordommer. Siden et slikt selskap ville få mange og mektige fiender, mente han det var best å ha det som et hemmelig selskap.

1. mai 1776 stiftet han Illuminati eller Illuminatus-ordenen som den også er kjent som. På stiftelsesmøtet var det i tillegg til Weishaupt fire personer til stede, og de første årene levde organisasjonen en beskjeden tilværelse, og hadde rundt 60 medlemmer i 1780. I 1784 ble hemmelige selskaper forbudt i Bayern, og i 1785 kom det et eksplisitt forbud mot Illuminati. Organisasjonen hadde da omtrent 2000 medlemmer. Bayerske myndigheter beslagla organisasjonens dokumenter og offentliggjorde dem, til skrekk og advarsel, noe som gjør at man i dag har relativt god kjennskap til Illuminati.

I 1777 ble Weishaupt medlem i en frimurerlosje i München.

På grunn av sitt engasjement i Illuminati, fikk Weishaupt sparken fra universitetet i januar 1785. Han flyktet da fra München. Først til Regensburg, og så til Gotha i 1787. Hertugen der, Ernst Ludwig, var positiv til ham, og gav ham full beskyttelse. I Gotha skrev Weishaupt forsvarsskrifter for Illuminati, men til tross for flere oppfordringer fra tidligere medlemmer, gjorde han ingen forsøk på å gjenopplive organisasjonen.

Professor i Göttingen[rediger | rediger kilde]

I Göttingen ble Weishaupt senere utnevnt til professor ved universitetet der, hvor han arbeidet frem til sin død.

Mot slutten av livet skal Weishaupt ha vendt seg til kirken igjen.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

De fremste kildene til Weishaupts filosofi finner vi i manuskripter til taler han holdt for medlemmer i Illuminati. Disse talene var blant materialet som ble offentliggjort av bayerske myndigheter.

Weishaupt mente at menneskeheten var åndelig mindreverdig, og at de fleste mennesker var ute av stand til å ta vare på seg selv. Han deler historien inn i tre deler:

  • Den første delen var naturtilstanden, der primærbehovene ble dekket.
  • Neste stadium var da man fikk menneskelige samfunn. Dette betydde at man innførte privat eiendom, og at man gikk vekk fra frihet og likhet for alle. Det var også i denne fasen nasjonene kom. Weishaupt var særdeles negativ til nasjonalstaten. Dette stadiet ville føre til despoti. Menneskene måtte derfor kjempe seg ut av despotiet, og inn i det tredje stadiet.
  • Det tredje stadiet kalte han: «fornuftens rike». For å komme over i denne fasen, var det nødvendig at hele eller mesteparten av menneskeheten ble åndelig moden.

Han så en nær sammenheng mellom åndelig modenhet og frihet og likhet. Illuminatis oppgave bestod i å opplyse folk, slik at man kunne bevege seg inn i den tredje fasen i historien.

Litteratur[rediger | rediger kilde]