20/20

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
20/20
Studioalbum med The Beach Boys
Artist, band The Beach Boys
Utgitt 10. februar 1969
Innspilt juni–november 1968
Unntatt «Our Prayer»: instrumentalspor - 4. oktober 1966, ekstraspor november 1968; «Cabinessence»: oktober og desember 1966 unntatt vokalsporet til Carl Wilson - november 1968; og «Bluebirds over the Mountain»: september 1967 med ekstraspor i 1968.
Sjanger Barokkpop, rock, hardrock, countryrock
Lengde 29.46
Plateselskap Capitol
Produsent(er) The Beach Boys
Anmeldelse(r)
The Beach Boyss kronologi
Stack-O-Tracks
(1968)
20/20 Live in London
(1970)

20/20 er et studioalbum fra The Beach Boys, utgitt i 1969. Albumets tittel hentyder til at dette er bandets tjuende album, medregnet alle studioalbum, samlealbum og konsertalbum. Albumet var bandets siste på Capitol Records de neste sytten årene, og inneholder en blanding av nylig utgitte singler, nye studioinnspillinger og to sanger fra SMiLE-prosjektet. 20/20 ble hovedsakelig satt sammen for å fullføre bandets kontrakt med Capitol.

Albumet kom på 68. plass på Billboard 200 i USA, men i Storbritannia nådde det helt opp til 3. plass på UK Albums Chart.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Brian Wilson hadde allerede i 1965 sluttet å spille konserter etter at han begynte å få stadig større problemer med å håndtere sin sykdom. Disse problemene ble forverret etter at han ble avhengig av kokain, og gjorde at han også begynte å trekke seg unna innspillinger i studio. De andre i bandet måtte ta stadig større ansvar for det kreative. Den eneste helt nye sangen han skrev til albumet var «I Went to Sleep». «Do It Again» var en hit allerede i 1968, mens «Our Prayer» og «Cabinessence» var to sanger fra SMiLE.

Dennis Wilson hadde før innspillingen blitt kjent med Charles Manson, som ville at Dennis skulle hjelpe han inn i musikkbransjen. The Beach Boys spilte inn Mansons låt «Cease to Exist», med ny tittel «Never Learn Not to Love». Manson sa at teksten ikke måtte endres, men at de ellers kunne gjøre hva de ville med sangen. Da sangen ble utgitt med bare Dennis Wilson som kreditert låtskriver, ble Manson rasende og truet med å drepe ham.

Da storebror Brian ikke lengre tok sitt ansvar, tok Dennis og Carl Wilson over kontrollen i studio. Carl produserte en versjon av Phil Spector-låten «I Can Hear Music». Sangen ble gitt ut på singel, og ble bandets siste originale topp 40-hit i USA på sju år. Dennis bidro denne gangen med tre sanger, mot to på det forrige studioalbumet Friends. Albumet inneholder også Bruce Johnstons første bidrag på låtskriversiden, med instrumentalen «The Nearest Faraway Place».

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Side en[rediger | rediger kilde]

  1. «Do It Again» (Brian Wilson, Mike Love)
  2. «I Can Hear Music» (Jeff Barry, Ellie Greenwich, Phil Spector)
  3. «Bluebirds over the Mountain» (Ersel Hickey)
  4. «Be with Me» (Dennis Wilson)
  5. «All I Want to Do» (D. Wilson, Steve Kalinich)
  6. «The Nearest Faraway Place» (Bruce Johnston)

Side to[rediger | rediger kilde]

  1. «Cotton Fields (The Cotton Song)» (Huddie Ledbetter)
  2. «I Went to Sleep» (B. Wilson, Carl Wilson)
  3. «Time to Get Alone» (B. Wilson)
  4. «Never Learn Not to Love» (D. Wilson)
  5. «Our Prayer» (B. Wilson)
  6. «Cabinessence» (B. Wilson, Van Dyke Parks)

Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som Friends/20/20 sammen med Friends med fem bonusspor.

  1. «Break Away» (B. Wilson, Reggie Dunbar* )
  2. «Celebrate the News» (D. Wilson, Gregg Jakobsen)
  3. «We're Together Again» (B. Wilson, Ron Wilson)
  4. «Walk on By» (Burt Bacharach, Hal David)
  5. «Old Folks at Home» (Stephen Foster)

*(psevdonym for Murry Wilson)

Personell[rediger | rediger kilde]

Andre medvirkende