Charles Manson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles Manson

Charles «Charlie» Manson (født 12. november 1934 i Cincinnati, Ohio) er en dømt seriemorder som sjokkerte verden da han og hans «familie» i løpet av et par dager drepte flere mennesker på bestialsk vis i Los Angeles i 1969. Selv om Manson aldri personlig begikk drapene, ble han dømt for medvirkning.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da han ble født fikk han kallenavnet «No Name Maddox». Moren, Kathleen Maddox, hadde ikke de nødvendige ressursene til å ta seg av sønnen, og ifølge en vandrehistorie byttet hun ham en gang bort mot en sekspakning med øl. Som ung gutt så Charlie moren dra med seg forskjellige elskere hver dag av begge kjønn. Mesteparten av barndommen til Charlie gikk med til å flytte mellom forskjellige slektninger og institusjoner.[1] Da Manson ble løslatt 21. mars 1967 hadde han tilbrakt mer enn halvparten av de 32 årene han hadde levd i fengsel eller på andre institusjoner, enn i det fri.[2]

Familien[rediger | rediger kilde]

I fengselet hadde Manson blitt kjent med okkultisme. Han hadde blant annet studert verker av Helena Petrovna Blavatsky og Aleister Crowley. Manson var fascinert av rituell magi, ikke minst de seksuelle variantene. Mens han har sittet i fengsel har han vært innom Scientologibevegelsen, og han brukte elementer fra denne videre.[3]

Da Charles Manson ble prøveløslatt i 1967, dro han til San Francisco og fikk akkurat med seg hippiebevegelsens blomstring, kjent som «Kjærlighetssommeren». Han fant seg godt til rette og ble blant venner kalt og kjent som «The God of Fuck». Charles Manson ble meget fort populær, og samlet en gruppe tilhørere rundt seg. Som leder for gruppen var han alltid omkranset av mange vakre unge jenter som så på han som sin Gud, og han sa selv at han var både Jesus og Satan. Manson var også en dyktig låtskriver på den tiden og fremførte mange av sangene sine på forskjellige tilstelninger. En av hans låter ble såpass populær at han fikk solgt rettighetene til den mot en folkevogn-buss, som jentene hans malte svart. Med denne bussen plukket han opp andre fortapte blomsterbarn over hele den amerikanske vestkysten og fikk samlet «Søppelfolket» som han kalte dem.

Bussen takket for seg nord for Los Angeles, og den stadig voksende «familien Manson» flyttet til den avsidesliggende Barker-ranchen i utkanten av Death Valley i California, som tidligere hadde blitt brukt i westernfilmer. Her skulle de bo nært de ville dyrene og lære av dem. Blant annet lot Manson skorpioner kravle over tilhengerne sine. Kvinnene i gruppen ble fornedret, mens hunder ble behandlet som kongelige. Alt dette var en del av Mansons mytologi. I begynnelsen var det bare fred og harmoni på ranchen. De var rett og slett en gjeng med hippier som satt rundt et leirbål, sang sanger og røykte marihuana. Charlie kunne boltre seg med en ny jente hver kveld, og det var ofte rene sexorgier blant medlemmene. Etterhvert ble det brukt mer og mer LSD, og ting ble mer og mer utsvevende. Ifølge deres fortolkning av sangen Helter Skelter av The Beatles skulle en stor rasekrig komme, og sangens budskap var at man skulle drepe.

Familien regnes som å være mye større enn gruppen som til slutt skulle bli siktet for drapene i 1969. På det største antas den å ha hatt rundt 100 medlemmer. 4. september 1975, altså mens Manson selv satt i fengsel, klarte familiemedlem Squeaky Fromme å komme tett innpå USAs daværende president Gerald Ford mens han var på besøk i Sacramento. Fromme kastet seg mot presidenten med en ladd pistol, men en tjenestemann fra Secret Service klarte å putte tommelen sin bak avtrekkeren på pistolen og dermed hindre at skudd ble løsnet.

Hele veien gjennom hadde Charles Manson en drøm om å bli folkemusiker med hjelp fra Dennis Wilson i The Beach Boys, men det gikk ikke helt som han hadde tenkt. Etter å ha fått det ene avslaget etter det andre fra forskjellige produsenter, vokste det frem et intenst hat mot hele musikkbransjen.

Ofrene[rediger | rediger kilde]

De første fem drapene, senere kjent som «Tate-drapene», skjedde i et hus høyt over Los Angeles leid av skuespiller og regissør Roman Polański. Et offer (Steven Parent) ble funnet i sin bil utenfor huset med fire skuddskader og et stikksår. Ytterligere to offer (Abilgail Folger og Wojtek Frykowski) ble funnet i hagen bak Tate-huset. Politirapporten har etterpå fortalt at Abigail hadde blitt knivstukket 28 ganger. Wojtek ble skutt to ganger, slått 13 ganger i hodet og knivstukket 51 ganger. De siste to likene (Sharon Tate, som var gift med Roman Polanski, og Jay Sebring) ble funnet inni huset bundet sammen med et rep mellom nakkene deres, som var hengt over en bjelke i taket. Sharon, som var gravid i åttende måned, døde av 16 knivstikk i brystet og i ryggen. Jay hadde sju knivstikk og var skutt en gang. Jay blødde ihjel, slik at ingen av de to døde fra selve hengingen.

De to neste døde, i det som senere ble kjent som «LaBianca-drapene», ble funnet i et hjem i bydelen Los Feliz i Los Angeles. Leno og Rosemary LaBianca ble funnet knivstukket til døde i deres hjem. Leno hadde blitt stukket flere ganger og en kniv og en gaffel ble funnet stående i kroppen hans. Rosemary ble stukket 41 ganger.

Rettergang[rediger | rediger kilde]

Manson på et fengselsbilde fra mars 2009, med et hakekors tatovert i pannen
Manson på et fengselsbilde fra juni 2011

Synet som møtte de første politipatruljene på stedet var så grusomt at tjenestemennene gjorde flere store og åpenbare feil. Dette kunne ha skadet etterforskningen alvorlig, men andre overveldende bevis dukket opp jevnt og trutt over de neste uker og måneder.

Manson og fire av hans tilhengere ble dømt på alle punkter. Dette er noe spesielt, siden Manson selv aldri var tilstede i Tate-huset. Under rettssaken kom imidlertid Mansons kontroll over «familien» tydelig frem. Hvis Manson snudde ansiktet vekk fra dommeren i protest, ville hele familien også gjøre det. Da han barberte hodet og skar en X inn i hodet, gjorde de andre det samme. Dette utgjorde en fordel for påtalemakten, som siktet Manson for å ha beordret drapene.

Alle de ni siktede ble dømt til døden i 1971, men fikk dommene omgjort til livstid i fengsel da California avskaffet dødsstraff i 1972. I 1976 gjeninnsatte staten California dødsstraff, men dette endret ikke straffen til Charles Manson eller noen av de andre som hadde fått omgjort straffen sin til livstids fengsel.

Charles Manson og familien ble dømt for ni drap. Manson ble ikke dømt for å ha begått drapene selv, men for å ha planlagt og beordret dem utført av sine tilhengere. Han ble sendt til San Quentin State Prison og satt der frem til 1989, hvor han ble overført til Corcoran State Prison.

Manson soner fremdeles livstidsdommen. Han skal selv ha uttalt at han ikke forventer å slippe ut av fengsel noen gang. Hvert femte år ble han vurdert for prøveløslatelse av en nemnd. Ved vurderingen 23. mai 2007 ble det bestemt at Manson skulle forbli bak murene. Heller ikke ved vurderingen i april 2012 ble han innvilget prøveløslatelse.[4] Neste gang han vil kunne søke om løslatelse er ikke før i 2027, og Manson vil da være 92 år om han fortsatt lever. Dette blir tolket som et signal om at han ikke anses som egnet til prøveløslatelse.[4]

Medier[rediger | rediger kilde]

På Charles Manson sine egne hjemmesider på ATWA.com fortsatte Manson sitt forsvar til så sent som i 1997, men nettsiden ble stengt av myndighetene i 2001. Flere av hans tilhengere har likevel sørget for at Manson sine siste uttalelser har blitt foreviget på internett. Charles Manson ga ut flere album, og har blitt et ikon for den nye rasen av fortapte blomsterbarn i form av nazister. Det siste albumet til Charles Manson ble gitt ut i 1997, og inneholder spor og låter som medlemmer av sekten spilte inn i 1970.

Tv-produksjoner og film[rediger | rediger kilde]

  • Manson documentary, Robert Hendrickson og Laurence Merrick (1973)
  • Charles Manson Superstar documentary, Nikolas Schreck (Musikkvideo-distribusjon, DVD utgitt i 2002)
  • The Manson Massacre, Kentucky Jones (1972)
  • Helter Skelter, Tom Gries (1976), CBS
  • The Book of Manson, Raymond Pettibon (1989)
  • The Manson Family, Jim Van Bebber (2003)
  • Manson Family Movies, John Aes-Nihil (2003)
  • Helter Skelter, John Gray (2004)
  • Most Evil, dokumentar (2008), Sesong 3, episode 1, Discovery Channel
  • South Park sesong 2 episode 16. Første gang på luften 12. september 1998.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • ATWA.com (Manson sin nettside, som ble stengt i 2001) står for, Air, Trees, Water, Animals. Ironisk nok dukket det opp en verdensomspennende organisasjon som kjemper for bistand til den tredje verden under navnet: The Association of Third World Affairs, som har forkortelsen ATWA. Dette bare få år etter at det stilnet omkring Manson. ATWA er også en sang av det amerikanske Nu Metal-bandet System Of A Down, som omhandler Manson.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bugliosi, Vincent og Gentry, Curt: Helter Skelter — The True Story of the Manson Murders 25th Anniversary Edition, side 136–137, W.W. Norton & Company, 1994. ISBN 0-393-08700-X.
  2. ^ Bugliosi, Vincent og Gentry, Curt: Helter Skelter — The True Story of the Manson Murders 25th Anniversary Edition, side 137–146, W.W. Norton & Company, 1994. ISBN 0-393-08700-X.
  3. ^ Bugliosi, Vincent og Gentry, Curt: Helter Skelter — The True Story of the Manson Murders 25th Anniversary Edition, side 163–164, W.W. Norton & Company, 1994. ISBN 0-393-08700-X.
  4. ^ a b «Charles Manson slipper ikke ut av fengsel», Aftenposten 12. apri 2012, besøkt 12. april 2012