Bruce Johnston
| Bruce Johnston Bruce Arthur Johnston | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Benjamin Baldwin 27. juni 1942[1]  (81 år)Peoria, Illinois, USA | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, komponist, sanger, plateprodusent, låtskriver, sanger og låtskriver, pianist | ||
| Utdannet ved | John Thomas Dye School | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | The Beach Boys | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Bruce Johnston | ||
| Sjanger | Rock, Pop | ||
| Instrument | Piano, keyboard, Bass | ||
| Aktive år | 1959– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Ensemble(r) | |||
| The Beach Boys | |||
| Tidligere band | |||
| The Rip Chords | |||
| Notable verk | |||
| I Write the Songs | |||
Bruce Arthur Johnston (født Benjamin Baldwin 27. juni 1942) er en amerikansk sanger, bassist, pianist, keyboardist, plateprodusent, studiomusiker og låtskriver mest kjent som medlem av The Beach Boys. Han ble med i bandet 9. april 1965 da han tok over for Glen Campbell som Brian Wilsons erstatter under bandets konserter. Johnstons første innspilling med The Beach Boys var på hitlåten «California Girls».
Karriere[rediger | rediger kilde]
Johnston ble adoptert av William og Irene Johnston, og vokste opp i Brentwood i Los Angeles. Han tok pianotimer som ung, og ble med i sitt første pop-band under high school-tiden. Han spilte allerede da sammen med kjente artister som Phil Spector, Ritchie Valens, Everly Brothers og Eddie Cochran.
I 1959 var han for første gang med på en hitlåt, da han arrangerte og spilte på Sandy Nelsons låt «Teenbeat», som ble en topp ti-hit på Billboard Hot 100-listen. Samme året spilte han inn sin første singel under eget navn, «Take This Pearl», i duoen Bruce & Terry sammen med Terry Melcher. Han startet karrieren som plateprodusent og låtskriver i 1960 for plateselskapet Del-Fi Records, og fortsatte også sin karriere som sanger og musiker.
Våren 1965 ble han fast erstatter for Brian Wilson i The Beach Boys under konserter, etter at Glen Campbell ønsket å fortsette sin karriere som soloartist. Han var også med som vokalist på en rekke av bandets mest kjente album, som blant andre Pet Sounds, det uutgitte albumet SMiLE, Smiley Smile, Wild Honey, Sunflower og Surf's Up før han forlot The Beach Boys i 1971.
Johnston forsatte å skrive låter, og vant Grammy for årets beste sang i 1976 med låten «I Write the Songs». Originalversjonen ble spilt inn av Barry Manilow, og sangen ble senere blitt spilt inn av en mengde artister, også av Frank Sinatra. Johnston var også en ofte benyttet studiomusiker, og var blant annet med som bakgrunnsvokalist på Elton Johns låt «Don't Let the Sun Go Down on Me» og på Pink Floyds album The Wall.
I 1979 ble han med i The Beach Boys igjen etter at Brian Wilson ba han om å bidra som vokalist og medprodusent på albumet L.A. (Light Album). I 1980 var han produsent alene på bandets neste album, Keepin' the Summer Alive. Han er per 2011 medlem av Beach Boys Band, sammen med blant andre Mike Love. Beach Boys Band er et rent turnéband som spiller de gamle Beach Boys-låtene, og holder bortimot 170 konserter årlig.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bruce Johnston – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bruce Johnston på Internet Movie Database
- (en) Bruce Johnston hos The Movie Database
- (en) Bruce Johnston på Discogs
- (en) Bruce Johnston på MusicBrainz
- (en) Bruce Johnston på Spotify
- (en) Bruce Johnston på Songkick
- (en) Bruce Johnston på AllMusic
- Beach Boys Band – turnébandet