Štěpán Trochta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Štěpán Trochta, S.D.B. (født 26. mars 1905 i Francova Lhota nær Olmütz (nå Olomouc) i Mähren, da i Østerrike-Ungarn, nå i Tsjekkia, død 6. april 1974 i Litomĕřice) var en av den katolske kirkes kardinaler, opprinnelig utnevnt til det in pectore, og biskop av bispedømmet Litomĕřice. Han tilbragte flere år i nazistiske konsentrasjonsleirer og ti år i kommunistiske fengsler.

Utdannelse og tidlig prestevirke[rediger | rediger kilde]

Štěpán Trochta fikk sin presteutdannelse ved seminaret i Olomouc, sluttet seg til salesianerordenen i 1923, og fortsatte studier og formasjon i Torino i Italia. Han ble presteviet den 29. juni 1932 i Torino. Han arbeidet i Tsjekkoslovakia og grunnla salesianske institutter i Praha og i Ostrava.

I nazistiske konsentrasjonsleirer[rediger | rediger kilde]

Under annen verdenskrig ble han den 6. juni 1942, etter de tsjekkiske partisaners attentat på den stedfortredende riksprotektor Reinhard Heydrich, arrestert av Gestapo sammen med den senere kardinal Josef Beran, fengslet i Pankrac, Praha, og deretter internert i konsentrasjonsleirene Theresienstadt (Terezín i Böhmen), Mauthausen i Østerrike og Dachau nær München – det ble tysk politikk å konsentrere alle katolske geistlige fortrinnsvis på ett sted, Dachau, blant annet for å motvirke deres virkning på medfanger og de mindre hardbarkede av leirvaktene. Da Gestapo sendte ham til nye konsentrasjonsleirer, markerte de på oversendelsespapirene at det ikke forelå noe ønske om at han skulle få skånsom behandling: Bokstavene «R.U.» stod for Rückkehr ungewünscht – retur uønsket.

Han ble befridd av amerikanske styrker i 1945, og kunne samme år vendt tilbake til hjemlandet.

Biskop av Litomĕřice, kommunistisk forfølgelse[rediger | rediger kilde]

Han ble etter krigen utnevnt til biskop av Litomĕřice, den 27. september 1947, og bispeviet av den apostoliske nuntius, Xavier Ritter, i november. De tsjekkoslovakiske kommunister begynte en innbitt forfølgelse av Den katolske kirke, og biskop Trochta var blant de mange som fikk føle det.

Trochtas arbeid for det som idag kalles den katolske undergrunnskirke i Tsjekkoslovakia, er fremdeles ikke fullstendig historisk utforsket (2005). Men han spilte en nøkkelrolle for tilblivelsen av de tsjekkoslovakiske biskopers hyrdebrev i juli 1949 som rettet skarp kritikk mot kommunistregjeringens forsøk på å etablere en skismatisk katolsk kirke, grunnlegge en skismatisk katolsk forening, og mot statens makttiltak mot den katolske kirke, dens institusjoner og mot mange ledende blant de troendes rekker.

Han ble forhindre fra å utøve sitt embede av regimet fra 1949, til å begynne med ved at han fikk husarrest i sin egen biskoppelige residens, men senere i forskjellige straffeanstalter. En domstol hadde dømt ham til 25 års fengselsstraff.

Hans tilfelle var ikke enestående, heller ikke i sin egen presteorden: Alle salesianernes ordenshus i Tsjekkoslovakia ble konfiskert av staten, og natt til 14. april 1950 ble 300 salesianere, 30 noviser og postulanter sendt til arbeidsleirer.

Ikke før den 1. september 1968 ble det igjen mulig for Trochta å fungere som biskop. Men snart ble det innskjerpelser på nytt.

Utnevnt til kardinal[rediger | rediger kilde]

Den 28. april 1969 kreerte pave Paul VI kardinaler, og blant dem var det to hvis navn ble holdt tilbake (reservert in pectore). Det var ikke før den 5. mars 1973 at paven publiserte at det dreide seg om biskop Štěpán Trochta – og om den i mellomtiden avdøde rumenske biskop Iuliu Hossu.

Brutalt slått ihjel av tsjekkisk politi[rediger | rediger kilde]

Kardinal Trochta døde av hjertesvikt den 6. april 1974 i Litomĕřice, som følge av de slag han ble påført under et seks timer langt brutalt møte med politiet dagen før. Trochta var gammel og allerede syk da politikommissæren Karel Dlabal og hans menn hadde brutt seg inn i hans hus med ordene: «Du skitne gamle hund, jeg skal brekke potene dine.»

Den senere pave Johannes Paul II ved Trochtas begravelse[rediger | rediger kilde]

Blant de som kom tilreisende for å være med på den halvveis hemmelige begravelsen på en liten kirkegård nær Praha, var den polske kardinal Karol Wojtyła, erkebiskopen av Kraków – som fire år etter skulle bli valgt til pave Johannes Paul II (død om aftenen 2. april 2005). Sovjeterne hadde advart ham mot å reise for å delta på begravelsen, men ikke bare reiste han – han holdt også en tale der. Dette forhold alene ville ha gitt kommunistene et påskudd til å arrestere ham, men de lot det være.

Også tilstedeværende var Berlins kardinal Alfred Bengsch, og Wiens kardinal, erkebiskop Franz König. Sistnevnte sa senere at det var ved denne anledning at han innså at det ville være heldig om den neste pave kom fra Øst-Europa.

Mulig saligkåring?[rediger | rediger kilde]

Det er et sterkt ønske i Tsjekkia om at kardinal Trochta blir erklært hellig. Under et møte 1.3. april 2005 besluttet den tsjekkiske bispekonferanse seg for å ta nye skritt for å fremme hans saligkåringsprosess.