In pectore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

In pectore (latin «i brystet») er en betegnelse som brukes i Den katolske kirke om kardinaler som er utnevnt i hemmelighet. Deres identitet er normalt bare kjent for paven, som utnevner dem, og eventuelt for dem selv. Ifølge katolsk doktrine er deres status også kjent for Gud.

I moderne tid er årsakene til at kardinaler utnevnes i hemmelighet, som regel:

  • For deres egen sikkerhet, når de lever under regimer hvor katolikker, kristne generelt eller religiøse personer i allmennhet er forfulgt.
  • For andre kristnes sikkerhet, dersom utnevnelsen av en kardinal fra et spesielt land kan føre til økt diskrimininering mot eller forfølgelse av katolikker eller kristne generelt.

Før midten av 1900-tallet var det imidlertid som regel andre grunner som lå bak, for eksempel at en kardinalsverdighet ikke ville være rimelig i den stilling vedkommende innehadde i øyeblikket, og en påtenkt forfremmelse måtte tilrettelegges. At paven da ikke rett og slett ventet til alle brikker var falt på plass og vedkommende var i sin nye stilling, har med presedensrekkefølge i kardinalskollegiet å gjøre.

I tillegg er det noen utnevnelser som blir gjort in pectore fordi man venter på en lokal bekreftelse av en annen tittel; dette gjelder spesielt kardinaler fra de orientalske katolske kirker, hvor særkirken skal få anledning til å annonsere sine utnevnelser først. Normalt venter man til dette er ferdig, men dersom et konsistorium er planlagt til en dato rett før annonseringen kan paven utnevne personen i hemmelighet. Det vil da ofte være slik at hemmeligheten kun bevares i perioden mellom annonseringen av de nye kardinalene og selve konsistoriet.

En kardinal som er utnevnt in pectore er avhengig av at paven avslører navnet før sin død for at han skal kunne delta i et pavevalg. Ved annonseringen vil det bli spesifisert når han ble utnevnt, og ansienniteten regnes fra den datoen, og ikke fra annonseringsdatoen. Dersom paven død før annonseringen mister personen sin status som kardinal. I enkelte tilfeller vil han ikke selv vite om det; f.eks. fikk Ignatius Kung Pin-Mei vite om utnevnelsen først etter ni år.

Kardinaler reservert in pectore[rediger | rediger kilde]

Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Pius X (1910-1914)[rediger | rediger kilde]

Pius X kreerte én kardinal in pectore

Navn Født/død Utnevnt Offentliggjort Annet
António Mendes Bello 18421929 November 1911 1914

Benedikt XV (1914-1922)[rediger | rediger kilde]

Benedikt XV kreerte én kardinal in pectore.

Navn Født/død Utnevnt Offentliggjort Annet
Adolf Bertram 18591945 Desember 1916 1919 Erkebiskop av Breslau.

Pius XI (1922-1939)[rediger | rediger kilde]

Pius XI kreerte én kardinal in pectore.

Navn Født/død Utnevnt Offentliggjort Annet
Federico Tedeschini 18731959 Mars 1933 Desember 1935

Paul VI (1963-1978)[rediger | rediger kilde]

Paul VI kreerte fire kardinaler in pectore. Alle ble annonsert før pavens død, men én ble annonsert først etter sin egen død.

Navn Født/død Utnevnt Offentliggjort Annet
Iuliu Hossu 18851970 April 1969 Mars 1973 Visste antagelig aldri selv at han var kardinal.
Štěpán Trochta 19051974 April 1969 Mars 1973 Biskop av Litomĕřice
František Tomášek 18991992 Mai 1976 Juni 1977 Erkebiskop av Praha.
Joseph-Marie Trinh-Nhu-Khuê 18981978 Mai 1976 Mai 1976 In pectore ved annonseringen i april 1976,
offentliggjort ved konsistoriet.

Johannes Paul II (1978-2005)[rediger | rediger kilde]

Johannes Paul II kreerte fire kardinaler in pectore, hvorav tre ble annonsert før pavens død.

Navn Født/død Utnevnt Offentliggjort Annet
Ignatius Kung Pin-Mei 19012000 Juni 1979 1991 Biskop of Shanghai
(i eksil fra 1988)
Marian Jaworski 1926 Februar 1998 2001 Erkebiskop av Lviv
Jānis Pujāts 1930 Februar 1998 2001 Erkebiskop av Riga
N.N. Oktober 2003 Ikke offentliggjort