Østensjøvannet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Østensjøvannet
Østensjøvannet sett fra sørenden (Foto: Hans-Petter Fjeld)
Østensjøvannet sett fra sørenden (Foto: Hans-Petter Fjeld)
Beliggenhet Østensjø (Oslo)
Areal 0,3333 km²
Høyde 105 moh.
Dybde 3,2 m (maks), 2.0 m (snitt)
Volum 0,00058 km³

Østensjøvannet er en innsjø som ligger midt i bydelen Østensjø i Oslo kommune. Innsjøen har et areal på 0.29 km² og ligger 105 moh. Østensjøvannet er omkranset av drabantbyene og boligstrøkene Lambertseter, Bogerud, Abildsø, Manglerud, Rognerud, Oppsal, Ulsrud og Bøler. Østensjøvannet er en av Norges rikeste innsjøer når det gjelder vann- og sumpvegetasjon, noe som danner grunnlaget for et et rikt fugle- og dyreliv. Artsrikdommen og den sentrale beliggenheten gjør vannet til et av landets mest benyttede rekreasjonsområder.

Innløp og utløp[rediger | rediger kilde]

Østensjøvannets største innløp er Smedbergbekken, Bølerbekken og Ulsrudbekken.

Østensjøvannets eneste naturlige utløp er Østensjøbekken, som renner fra vannets nordende. For å bedre avløpet, og dermed sikre en stabil vannstand under høst- og vårflommene, ble det på begynnelsen av 1960-tallet sprengt ut en tunnel. Tunnelåpningens inngang kan sees ved vannets nordvestside. Tunnelvannet møter Østensjøbekken før det renner ut i Alna ved Bryn stasjon.

Østensjøvannet sett fra øst. I bakgrunnen sees Abildsø og Ryen.

Østensjøområdet miljøpark[rediger | rediger kilde]

Østensjøvannet og omkringliggende våtmarksområder (532 dekar) utgjør Østensjøområdet miljøpark. Vannflaten og våtmarksområdet rundt ble etter engasjement fra foreningen Østensjøvannets Venner vernet som naturreservat (VV00000972) den 2. oktober 1992. Innenfor verneområdet, som også gjelder store deler av turveinettet, er det båndtvang for hund, forbud mot ferdsel med båt, fiskeforbud i den isfrie perioden, samt forbud mot å gjøre opp ild.

Vannet har gjennom tidene vært nyttet til kunstløp og hurtigløp på skøyter. Den norske skøytepioneren Axel Paulsen bodde i området og utviklet seg som skøyteløper på Østensjøvannet.

Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Området har stort biologisk mangfold og regnes som en av Norges rikeste innsjøer på vann- og sumpvannplanter. Det er påvist mer enn 440 plantearter i reservatet. På Bogerudmyra sør for vannet finnes de rødlistede artene kjempestarr og vasstelg.

Det er observert 221 fuglearter i reservatet, hvorav rundt 40-50 arter hekker årlig. Toppdykkeren, som hekket første gangen i 1972, er vannets karakterart. Under trekktidene vår og høst observeres årlig sjeldne fuglearter.

Det er registrert 8 arter med flaggermus, 1 835 insektarter, 4 arter med amfibier, 12 sneglearter og 3 iglearter ved vannet. Mange av artene står på nasjonal rødliste.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Østensjøvannet – bilder, video eller lyd