Hopp til innhold

Åge Hareide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åge Hareide
FødtÅge Fridtjof Hareide
23. sep. 1953[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Hareid
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKniksens hederspris (2017)
Dannebrogordenen (2020)
Høyde180 centimeter
PosisjonForsvarsspiller
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1970–1975​ Hødd 37 (2)
1975–1981​ Molde 81 (21)
1981–1982​ Manchester City 24 (0)
1982–1984​ Norwich 40 (2)
1984–1987​ Molde 72 (10)
1970–1987​ Totalt: 254 (35)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1971–1972 Norge U19 7 (0)
1974–1975 Norge U21 8 (0)
1976–1986 Norge 50 (5)
Trenerkarriere
1985–1991 Molde
1993–1997 Molde
1998–1999 Helsingborg
2000–2002 Brøndby
2003 Rosenborg
2003–2008 Norge
2009 Örgryte
2010–2012 Viking
2012 Helsingborg (midlertidig)
2014–2015 Malmö
2015–2020 Danmark
2020–2021 Rosenborg
2022 Malmö
2023– Island
Åge Hareide på Commons

** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 4. juni 1986 [2].

Åge Fridtjof Hareide (født 23. september 1953 i Hareid) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er landslagstrener for Island.[3] Han har mangeårig bakgrunn fra norsk og internasjonal fotball, både som spiller og trener. I 2017 ble han tildelt Kniksenprisen,[4] og i 2019 ble han ble kåret til årets danske fotballtrener for 2018 og 2019.[5]

Hareide er utdannet revisor, og har jobbet i bank og som styreleder i et rederi i tillegg til å være proffspiller.[6]

Karriere som spiller

[rediger | rediger kilde]

Åge Hareides fotballiv begynte på Hareid, hvor han hadde sin barndom. Det fortsatte med spill på Hødds gutte- og juniorlag i 1969. I 1970 fikk klubben Ron Meads som trener, og Hareide ble trukket inn i A-lagsstallen. Som niåring debuterte han på Ulsteinviks småguttlag borte mot Skarbøvik i 1962. Småguttklassen er beregnet for 12-14-åringer, men de manglet en spiller og dermed fikk han spille.[trenger referanse] Han ble hentet til Hødd som gutte- og juniorspiller i 1969. Han debuterte for A-laget mot Hamarkameratene i 1970, under trener Ron Meads. Han ble fast på A-laget påfølgende år. Siden han var så lang og hengslete ble han kalt Jack Charlton av treneren i Hødd.[trenger referanse] I 1975 begynte han på distriktshøyskolen i Molde, og meldte dermed overgang til fotballklubben i «Rosenes by». De store profilene på dette laget var Jan Fuglset og Harry Hestad.[trenger referanse] Hareide hevdet seg tidlig, og fikk prøvespille i Spania i 1976. Han ble tilbudt kontrakt, men avslo på grunn av for dårlige betingelser.[trenger referanse] Turen til Spania ødela for U-21-landskamper i denne perioden. Nils Arne Eggen var landslagssjef for Norges herrelandslag i fotball, og ga Hareide sin debut i Bergen mot Danmark. Tilsammen fikk han 50 landskamper mellom 1976 og 1986. Han ble kåret til årets spiller i norsk fotball av VG i 1980.[7] Hareide ble den andre spilleren fra Norge som ble profesjonell i England (i en alder av 27), etter Einar Jan Aas. Den gamle Manchester United-spilleren Bill Foulkes var trener i Bryn, og hadde tipset Manchester City om Hareide. Han ble bare værende litt over én sesong i denne klubben, før han ble solgt videre til Norwich City, der han ble værende i ytterligere to sesonger. Han ble kjent som en tøff spiller, men fikk selv erfare den tøffe engelske toppserien.[trenger referanse] Han mistet flere tenner da Andy Gray sparket til ham da han lå nede etter en takling. Tilsammen sydde han 60 sting i hodet og 25 sting på resten av kroppen i løpet av årene i England.

Karriere som trener

[rediger | rediger kilde]
Åge Hareide som Viking-trener.
Foto: Jarle Vines

Hareide har vært trener for Molde Fotballklubb, Helsingborgs IF, Brøndby IF, Rosenborg Ballklub, Örgryte IS og Viking FK. Han trente Helsingborg og Rosenborg til seriemesterskap, og Molde, Helsingborg og Rosenborg til hvert sitt cupmesterskap.

Etter den korte proffkarrieren i England gikk han tilbake til Molde, der han først var spiller, og fra 1987 som trener. Han arbeidet samtidig i en bank, var vararepresentant for Høyre i bystyret og var styreformann for et fiskebåtrederi. I sin andre trenerperiode i Molde, ledet han klubben til cupmesterskap i 1994, etter seier mot Lyn på Ullevaal. I semifinalen ble seriemester Rosenborg slått ut.

Før Brøndby ble seriemestre i 2002 (sitt første seriemesterskap siden 1998) sluttet Hareide som hovedtrener for å inngå et «fotballsølibat». Hareide maktet derfor aldri å føre Brøndby til seriemesterskap i sin periode som hovedtrener i klubben. «Fotballsølibatet» holdt i to dager, før han overtok jobben som trener for Rosenborg, etter Nils Arne Eggen. Sesongen 2003 tok Rosenborg både serie- og cupmesterskap under hans ledelse. Da Nils Johan Semb gikk av som landslagstrener, ble Åge Hareide lansert som eneste reelle kandidaten. Han var under kontrakt med Rosenborg, men takket først ja, og deretter nei da han så hvor mye bråk dette medførte. Det ble mye oppstyr i både trønderklubben og i media. Rosenborgs sportslige leder, Rune Bratseth uttalte til media at «Åge Hareide har blitt uspiselig for oss», og dermed fikk han forlate klubben til fordel for landslagsjobben.

Bragden med seriegull i tre forskjellige land deler han med Giovanni Trapattoni, Trond Sollied, Sven-Göran Eriksson og José Mourinho.

Fra 2003 til 2008 var han trener for Norges herrelandslag i fotball, en stilling han overtok etter Nils Johan Semb. Hareide trakk seg som landslagssjef 8. desember 2008, etter et av tidenes verste år for det norske landslaget. Landslaget gikk gjennom 2008 uten å vinne én eneste kamp, noe som ikke hadde skjedd siden 1978.[8]

Viking

[rediger | rediger kilde]

Hareide gikk til den svenske klubben Örgryte IS i 2009, i et forsøk på å berge klubben fra nedrykk.[9] Örgryte IS rykket ned, og Hareide gikk 1. desember 2009 til Viking FK hvor han erstattet Uwe Rösler.[10] Viking kunngjorde i etterkant av Egil Østenstads avgang som fotballdirektør i Viking FK at Hareide ville bli manager i klubben,[11] samt at Josep Clotet Ruiz ville ta over som trener,[12] tilsvarende strukturen man finner i engelske klubber, samt den Molde FK hadde, med Ole Gunnar Solskjær som manager og Mark Dempsey som trener.[13]

Sverige

[rediger | rediger kilde]

Da Conny Carlson trakk seg som trener for Helsingborgs IF i juni 2012 overtok Hareide som trener for resten av 2012-sesongen.[14] Etter endt kontrakt flyttet han tilbake til Molde.

I juni 2013 ble han ansatt som daglig leder i Aukra næringsforum, og uttalte at han var ferdig som fotballtrener for godt.[6] Men 9. januar 2014 ble det kjent at han overtar som hovedtrener for Malmö FF. Han ledet laget fram til seriegull i Allsvenskan for andre år på rad, og de sikret serietittelen tre runder før slutt.[15] Malmø gjorde det også godt i Mesterligaen, der de kvalifiserte seg til gruppespillet, og i november ble han kåret til «Årets trener» i Allsvenskan.[16]

Danmark

[rediger | rediger kilde]

Morten Olsen trakk seg som landslagstrener for Danmarks herrelandslag i fotball da de ikke greide å kvalifisere seg til EM i fotball 2016, og Hareide ble presentert som ny landslagssjef 10. desember 2015.[17] Hans første kamp var 24. mars 2016, der Danmark slo Island 2-1. Danmark deltok i Sommer-OL 2016, der de ble slått ut av Nigeria i kvartfinalen, etter at de tapte 0-2. Hareide greide å få Danmark kvalifisert til VM i fotball 2018, der de tapte åttendedelsfinalen for Kroatia, på straffesparkkonkurranse.

I februar 2020 ble han kåret til «Årets trener» i Danmark for 2019, av de andre fotballtrenerne i Danmark, for andre år på rad.[18][19] Danmark ble ikke kvalifisert til sommer-OL 2020. Avtalen hans med det danske fotballforbundet utløp sommeren 2020, med planer om å lede Danmark gjennom sluttspillet i EM i fotball 2020 (til 1. august), men da dette mesterskapet ble utsatt til 2021 grunnet koronapandemien fikk han i mars beskjed om at han hadde ledet sin siste kamp som dansk landslagstrener.[20] Han endte med 42 kamper som dansk landslagstrener, med 21 seire, 18 uavgjort og tre tap.

Da han avsluttet arbeidet med det danske landslaget, ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen.[21]

Tilbake til Rosenborg

[rediger | rediger kilde]

Den 18. august 2020 ble han ansatt som ny hovedtrener for Rosenborg Ballklub.[22] I juli 2021 ble det kjent at Hareide hadde bestemt seg for å pensjonere seg som fotballtrener ved sesongslutt.[23][24]

Comeback og tilbake til Malmö FF

[rediger | rediger kilde]

Den 6. september 2022 ble han ansatt som hovedtrener for den svenske klubben Malmö FF ut 2022-sesongen, og gjorde med det comeback fra pensjonisttilværelsen.[25][26] I oktober 2022 uttalte han at han nå kjente seg ferdig, og at han ville gi seg som trener etter sesongen.[27]

Island

[rediger | rediger kilde]

I 2023 gjorde han nok et comeback, da han den 14. april 2023 ble ansatt som ny landslagstrener for Island.[28][29]

Privat

[rediger | rediger kilde]

Faren og den eldre broren var sjømenn, og hadde liten interesse for fotball. Han har tidligere uttalt at faren var en av de første på Newfoundland, at han hadde slått i hjel sel i Kvitsjøen, jaktet hvalross og isbjørn på Svalbard og drevet sildefiske på Island.

På midten av 1980-tallet utga Olaus Brunvoll boken «Åge Hareide», som handlet om oppveksten og oppholdet i England. Boken skapte overskrifter i Norge, spesielt om oppvarmingen man hadde i England, da de satte seg på radiatorovner eller i badekaret. Før de sprang ut på banen, fikk alle en slurk engelsk Brandy. Dette gjentok seg i pausen på kampen.

I 1981 stilte fotballpersonligheten Tom A. Schanke med stortingsliste, med Hareide som fiskeriminister. Dette var ikke en alvorlig tilnærming til regjeringsmakten, men Hareide har tidligere uttalt at om han ikke lykkes med Norges landslag, vil drømmejobben være fiskeriminister i regjeringen.

Kamper som landslagssjef for Norge

[rediger | rediger kilde]
Dato Sted Type Motstander Resultat Mål Tilskuere
22. januar 2004 Hongkong Privat Sverige 3-0 Frode Johnsen, Håvard Flo 2 12 000
25. januar 2004 Hongkong Privat Honduras 3-1 Harald M. Bratbakk, Frode Johnsen, Magne Hoseth 10 000
28. januar 2004 Singapore Privat Singapore 5-2 Anders F. Stadheim, Alexander Aas, Håvard Flo 2, Harald M. Brattbakk 2 000
18. februar 2004 Belfast Privat Nord-Irland 4-1 Morten Gamst Pedersen 2, Steffen Iversen, Selvmål
28. april 2004 Oslo Privat Russland 3-2 Martin Andresen, Sigurd Rushfeldt, Jan Gunnar Solli 11 435
27. mai 2004 Oslo Privat Wales 0-0 14 137
18. august 2004 Oslo Privat Belgia 2-2 Frode Johnsen, Vidar Riseth 16 669
4. september 2004 Palermo VM-kvalik Italia 1-2 John Carew 21 463
8. september 2004 Oslo VM-kvalik Belarus 1-1 Vidar Riseth 25 272
9. oktober 2004 Glasgow VM-kvalik Skottland 1-0 Steffen Iversen 48 882
13. oktober 2004 Oslo VM-kvalik Slovenia 3-0 John Carew, Morten Gamst Pedersen, Alexander Ødegaard 24 907
16. november 2004 Craven Cottage, London Privat Australia 2-2 Steffen Iversen, Morten Gamst Pedersen 7 364
22. januar 2005 Kuwait stadion Privat Kuwait 1-1 Raymond Kvisvik 200
25. januar 2005 National stadion Privat Bahrain 1-0 Raymond Kvisvik 4 000
28. januar 2005 Amman Privat Jordan 0-0 8 000
9. februar 2005 National stadium Privat Malta 3-0 Sigurd Rushfeldt 2, John Arne Riise 1 000
30. mars 2005 Stadion Republican VM-kvalik Moldova 0-0 3 000
20. april 2005 A. le Coq Arena Privat Estland 2-1 Frode Johnsen, Daniel Braaten 4 000
24. mai 2005 Ullevaal Privat Costa Rica 1-0 Frode Johnsen 21 251
4. juni 2005 Ullevaal VM-kvalik Italia 0-0 24 829
8. juni 2005 Råsunda Privat Sverige 3-2 Selvmål, Thorstein Helstad, Steffen Iversen 15 345
17. august 2005 Ullevaal Privat Sveits 0-2 19 623
3. september 2005 Arena Petrol VM-kvalik Slovenia 3-2 John Carew, Claus Lundekvam, Morten Gamst Pedersen 9 000
7. september 2005 Ullevaal VM-kvalik Skottland 1-2 Ole Martin Årst 24 904
8. oktober 2005 Ullevaal VM-kvalik Moldova 1-0 Sigurd Rushfeldt 23 409
12. oktober 2005 Dinamo Stadion VM-kvalik Belarus 1-0 Thorstein Helstad 15 000
12. november 2005 Ullevaal VM-kvalik Tsjekkia 0-1 24 264
16. november 2005 Toyota Arena VM-kvalik Tsjekkia 0-1 17 464
25. januar 2006 Monster Park, San Francisco Privat Mexico 1-2 Ole Martin Årst 44 729
29. januar 2006 Home Depot Center Privat USA 0-5 16 366
1. mars 2006 Stade Léopold Sédar Senghor Privat Senegal 1-2 Erik Hagen 45 000
24. mai 2006 Ullevaal Privat Paraguay 2-2 Frode Johnsen 2 10 227
1. juni 2006 Ullevaal Privat Sør-Korea 0-0 15 487
16. august 2006 Ullevaal Privat Brasil 1-1 Morten Gamst Pedersen 25 062
2. september 2006 Ferenc Szusza Stadion EM-kvalik Ungarn 4-1 Ole Gunnar Solskjær 2, Fredrik Strømstad, Morten Gamst Pedersen 9 000
6. september 2006 Ullevaal EM-kvalik Moldova 2-0 Fredrik Strømstad, Steffen Iversen 23 848
7. oktober 2006 Karaiskaki Stadion EM-kvalik Hellas 0-1 25 000
15. november 2006 Røde Stjerne Stadion EM-kvalik Serbia 1-1 John Carew 15 000
7. februar 2007 Kantrida Stadion, Rijeka Privat Kroatia 1-2 Petter Vaagan Moen
24. mars 2007 Ullevaal EM-kvalik Bosnia-Hercegovina 1-2 John Carew
28. mars 2007 Frankfurts VM-stadion VM-kvalik Tyrkia 2-2 Simen Brenne, Martin Andresen Ingen
2. juni 2007 Ullevaal EM-kvalik Malta 4-0 Kristofer Hæstad, Thorstein Helstad, Steffen Iversen, John Arne Riise 16 364
6. juni 2007 Ullevaal EM-kvalik Ungarn 4-0 Steffen Iversen, Daniel Braaten, John Carew 2 19 198
22. august 2007 Ullevaal Privat Argentina 2-1 John Carew 2 23 932
8. september 2007 Zimbru Stadion EM-kvalik Moldova 1-0 Steffen Iversen 9 000
12. september 2007 Ullevaal EM-kvalik Hellas 2-2 John Carew, John Arne Riise 24 080
17. oktober 2007 Asim Ferhatovic Hase Stadion EM-kvalik Bosnia-Hercegovina 2-0 Erik Hagen, Bjørn Helge Riise 2 000
17. november 2007 Ullevaal EM-kvalik Tyrkia 1-2 Erik Hagen 23 783
21. november 2007 Nasjonalstadion EM-kvalik Malta 4-1 Steffen Iversen 3, Morten Gamst Pedersen 8 000
6. februar 2008 Racecourse Ground Privat Wales 0-3 7 553
26. mars 2008 Gradski Stadion Privat Montenegro 1-3 John Carew 10 000
28. mai 2008 Ullevaal Privat Uruguay 2-2 Tarik Elyounoussi, John Arne Riise 12 246
20. august 2008 Ullevaal Privat Irland 1-1 Tore Reginiussen 16 037
6. september 2008 Ullevaal VM-kvalik Island 2-2 Steffen Iversen 2 17 254
11. oktober 2008 Hampden Park VM-kvalik Skottland 0-0 52 000
15. oktober 2008 Ullevaal VM-kvalik Nederland 0-1 23 840
19. november 2008 Dnipro Arena Privat Ukraina 0-1 10 000

Tilsammen 58 kamper, 24 seiere, 18 uavgjort, 16 tap

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ transfermarkt.com, oppført som Age Hareide, Transfermarkt spiller-ID 176939, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Åge Hareide fotball.no
  3. ^ Åge Hareide ny landslagssjef for Island
  4. ^ «Kniksens hederspris til Åge Hareide». NRK (på norsk). Besøkt 28. november 2017. 
  5. ^ Bergh,NTB, Nicholas (3. mars 2019). «Åge Hareide advarer Manchester United». adressa.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019. 
  6. ^ a b e24.no - Slutter som fotballtrener - skal jobbe med næringsliv, besøkt 7. november 2014.
  7. ^ «Årets Spiller 1962-96:». VG. Arkivert fra originalen 31. oktober 2004. Besøkt 17. november 2015. 
  8. ^ «Åge Hareide går av». NRK. 8. desember 2008. 
  9. ^ «Hareide kan bli Viking-trener» Arkivert 2. juni 2014 hos Wayback Machine., av Bjørn Grimen, yr.no, 18. november 2009. Besøkt 2. juni 2014.
  10. ^ «Åge Hareide endelig bekreftet i Viking» Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine., av Per Steinar Markussen, fotballmagasinet.no, 1. desember 2009. Besøkt 2. juni 2014.
  11. ^ «Hareide blir Viking-manager», av Frederik Gnatt, tv2.no, 9. september 2011. Besøkt 2. juni 2014.
  12. ^ «Spanjol blir ny Viking-trener», vg.no, 20. oktober 2011. Besøkt 2. juni 2014.
  13. ^ «Spillerne liker ny trenermodell» Arkivert 11. januar 2014 hos Wayback Machine., av Jan-Erik Larsen, 9. september 2011. Besøkt 2. juni 2014.
  14. ^ Helsingborgs IF - Coony slutar och Åge Hareide tar över för hösten, besøkt 7. november 2014.
  15. ^ Nettavisen - Hareide seriemester i Sverige, besøkt 7. november 2014.
  16. ^ Dagbladet - Hareide kåret til årets trener i Allsvenskan, besøkt 7. november 2014.
  17. ^ Dagbladet - Åge Hareide bekreftet som ny dansk landslagssjef, besøkt 25. mars 2016.
  18. ^ NRK.no - Mest av alt en fjellape, besøkt 18. august 2020.
  19. ^ Aftenposten.no - Hareide hedret i Danmark: Årets trener for andre år på rad, besøkt 18. august 2020.
  20. ^ VG.no - Hareide etter suksessen: Etterlyser forklaring på hvorfor han fikk fyken, besøkt 18. august 2020.
  21. ^ Hareide slått til ridder i Danmark, NRK, 20. august 2020
  22. ^ Åge er tilbake
  23. ^ Sander, Didrik Søreide Kjær, Stian With, Christian Grieg (1. juli 2021). «Pensjonerer seg». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 8. desember 2023. 
  24. ^ Johannesen, Bjarte (1. juli 2021). «Åge Hareide sier nei til ny Rosenborg-sesong». NRK. Besøkt 8. desember 2023. 
  25. ^ Åge Hareide huvudtränare säsongen ut
  26. ^ «Åge Hareide tar over Malmö: – Jeg er jo gal som går inn i dette igjen». www.vg.no. 6. september 2022. Besøkt 8. desember 2023. 
  27. ^ «Hareide bekräftar själv: Slutar som tränare». www.aftonbladet.se (på svensk). 25. oktober 2022. Besøkt 8. desember 2023. 
  28. ^ Åge Hareide nýr þjálfari A landsliðs karla
  29. ^ «Bekreftet: Åge Hareide ny landslagssjef for Island». www.vg.no. 14. april 2023. Besøkt 8. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Åge Hareide – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Åge_Hareide&oldid=24462782»