Hopp til innhold

Pors: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Wkee4ager (diskusjon | bidrag)
Patruljører
7 507 redigeringer
→‎Historisk bruk: Ref i {{Kilde bok}}
Wkee4ager (diskusjon | bidrag)
Patruljører
7 507 redigeringer
→‎Bruk: justeringer av referanser
Linje 27: Linje 27:
At planten har hatt en stor betydning opp gjennom tiden vises ved at mange stedsnavn har ''Pors-'' eller ''Post-'' som første ledd. Den har blitt brukt som insektsmiddel og parfyme, til [[plantefarger|farging]] og som sopelime eller gryteskrubb. I [[folkemedisin]]en har den blitt lite brukt, men kunne bli brukt som låg til bad for å lindre giktplager.<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013?page=465 | side =457-459 }} </ref>
At planten har hatt en stor betydning opp gjennom tiden vises ved at mange stedsnavn har ''Pors-'' eller ''Post-'' som første ledd. Den har blitt brukt som insektsmiddel og parfyme, til [[plantefarger|farging]] og som sopelime eller gryteskrubb. I [[folkemedisin]]en har den blitt lite brukt, men kunne bli brukt som låg til bad for å lindre giktplager.<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013?page=465 | side =457-459 }} </ref>


Pors har en svært lang historie som ølkrydder for å gi aroma og bitter smak. Allerede i [[Egtvedpiken]]s grav fra eldre [[bronsealder]] finner vi pors som ingrediens i en gjæret drikk som virker som en blanding av [[øl]] og [[mjød]].<ref>{{Kilde bok|etternavn=Thomsen|fornavn=Thomas|tittel=Egekistefundet fra Egtved, fra den ældre bronzealder|volum=Nordiske fortidsminder, 99-1356617-7 ; 2:4|utgivelsesår=1929|språk=dansk|sider=165-201}}</ref> Planten er funnet av arkeologer i sammenheng med ølbrygging helt fra steinalderen til middelalder, for det meste langs Rhinens nederste løp og Nordsjøkysten i fastlands-Europa.<ref>Behre, K.-E. 1999. Vegetation History and Archaeobotany. 8:35-48.</ref> Første skriftlige omtale av pors som ølkrydder er hos [[Hildegard av Bingen]] i 1179.<ref>http://www.uis.no/nyheter/article15764-12.html</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Pors och andra humleersättningar och ölkryddor i äldre tider|etternavn=von Hofsten|fornavn=Nils|utgiver=Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi|år=1960|isbn=|utgivelsessted=Uppsala|side=13}}</ref> I Belgia, Nederland, og vestlige deler av Tyskland ble pors brukt i en krydderblanding som kommersielle bryggere var pålagt å kjøpe av myndighetene, en form for skattlegging.<ref>The Rise and Fall of Gruit, Susan Verberg, The Brewery History Society, Brewery History (2018) 174, 46-78.</ref> Fra middelalderen av blir pors stadig sjeldnere nevnt, og man antar at den har blitt utkonkurrert som ølkrydder av humle.<ref>Behre, K.-E. 1999. Vegetation History and Archaeobotany. 8:35-48.</ref>
Pors har en svært lang historie som ølkrydder for å gi aroma og bitter smak. Allerede i [[Egtvedpiken]]s grav fra eldre [[bronsealder]] finner vi pors som ingrediens i en gjæret drikk som virker som en blanding av [[øl]] og [[mjød]].<ref>{{Kilde bok|etternavn=Thomsen|fornavn=Thomas|tittel=Egekistefundet fra Egtved, fra den ældre bronzealder|volum=Nordiske fortidsminder, 99-1356617-7 ; 2:4|utgivelsesår=1929|språk=dansk|url=http://libris.kb.se/bib/1752658?tab2=subj&tab3=full&vw=short|url-tilgang=begrenset|sider=165-201}}</ref> Planten er funnet av arkeologer i sammenheng med ølbrygging helt fra steinalderen til middelalder, for det meste langs Rhinens nederste løp og Nordsjøkysten i fastlands-Europa.<ref>{{Kilde bok|fornavn=Karl-Ernst|etternavn=Behre|tittel=The history of beer additives in Europe — A review|publikasjon=Veget Hist Archaebot|url=https://doi.org/10.1007/BF02042841|url-tilgang=begrenset|bind=8|nummer=1-2|sider=35-48}}</ref>
Første skriftlige omtale av pors som ølkrydder er hos [[Hildegard av Bingen]] i 1179.<ref>http://www.uis.no/nyheter/article15764-12.html</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Pors och andra humleersättningar och ölkryddor i äldre tider|etternavn=von Hofsten|fornavn=Nils|utgiver=Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi|år=1960|isbn=|utgivelsessted=Uppsala|side=13}}</ref> I Belgia, Nederland, og vestlige deler av Tyskland ble pors brukt i en krydderblanding som kommersielle bryggere var pålagt å kjøpe av myndighetene, en form for skattlegging.<ref>The Rise and Fall of Gruit, Susan Verberg, The Brewery History Society, Brewery History (2018) 174, 46-78.</ref> Fra middelalderen av blir pors stadig sjeldnere nevnt, og man antar at den har blitt utkonkurrert som ølkrydder av humle.<ref>Behre, K.-E. 1999. Vegetation History and Archaeobotany. 8:35-48.</ref>


I Norden og Baltikum har pors vært brukt i brygging av tradisjonelt [[Maltøl|gårdsøl]] svært lenge, og de siste par århundrene har pors vært særlig mye brukt i Estland<ref>Farmhouse Brewing in Estonia, Lars Marius Garshol and Margo Samorokov, Brewery History, issue 170, 2020, s12-22.</ref> og i noen grad Sverige.<ref> {{Kilde bok|tittel=Historical Brewing Techniques: The Lost Art of Farmhouse Brewing|forfatter=Lars Marius Garshol|utgiver=Brewers Publications|utgivelsesår=2020|isbn=9781938469558|side=220}} </ref> Noen steder brukes det fortsatt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Pors och andra humleersättningar och ölkryddor i äldre tider|etternavn=von Hofsten|fornavn=Nils|utgiver=Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi|år=1960|isbn=|utgivelsessted=Uppsala|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Pors har gitt navn til [[Porsgrunn]], og bruk av pors i øl ser ut til å ha vært mest utbredt nettopp i deler av Telemark ikke langt unna.<ref> {{Kilde bok|tittel=Historical Brewing Techniques: The Lost Art of Farmhouse Brewing|forfatter=Lars Marius Garshol|utgiver=Brewers Publications|utgivelsesår=2020|isbn=9781938469558|side=234}} </ref> Når gårdsbruk skiftet eier, spesifiserte man porsmyrer og retten til å høste pors i kjøpekontrakten.
I Norden og Baltikum har pors vært brukt i brygging av tradisjonelt [[Maltøl|gårdsøl]] svært lenge, og de siste par århundrene har pors vært særlig mye brukt i Estland<ref>Farmhouse Brewing in Estonia, Lars Marius Garshol and Margo Samorokov, Brewery History, issue 170, 2020, s12-22.</ref> og i noen grad Sverige.<ref> {{Kilde bok|tittel=Historical Brewing Techniques: The Lost Art of Farmhouse Brewing|forfatter=Lars Marius Garshol|utgiver=Brewers Publications|utgivelsesår=2020|isbn=9781938469558|side=220}} </ref> Noen steder brukes det fortsatt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Pors och andra humleersättningar och ölkryddor i äldre tider|etternavn=von Hofsten|fornavn=Nils|utgiver=Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi|år=1960|isbn=|utgivelsessted=Uppsala|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Pors har gitt navn til [[Porsgrunn]], og bruk av pors i øl ser ut til å ha vært mest utbredt nettopp i deler av Telemark ikke langt unna.<ref> {{Kilde bok|tittel=Historical Brewing Techniques: The Lost Art of Farmhouse Brewing|forfatter=Lars Marius Garshol|utgiver=Brewers Publications|utgivelsesår=2020|isbn=9781938469558|side=234}} </ref> Når gårdsbruk skiftet eier, spesifiserte man porsmyrer og retten til å høste pors i kjøpekontrakten.

Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 01:47

Pors
Nomenklatur
Myrica gale
L.
Populærnavn
Pors
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamiliePorsfamilien
SlektPorsslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: nord- og vest-Europa, deler av Nord-Amerika
«Pors» har flere betydninger.

Pors (Myrica gale) er en art i porsfamilien. Den er en løvfellende, sterkt duftende busk som vokser til knehøyde eller noe mer. Det finnes minst 150 organiske forbindelser i pors. Mange av disse er ikke funnet andre steder i planteriket.[1] Planten inneholder for eksempel antibakterielle stoffer som er blitt brukt i kremer mot uren hud. Noen av innholdsstoffene kan gi uønskede bivirkninger og forgiftninger ved overdrevent inntak.[2]

Utbredelse

I Europa vokser den fra Vesterålen i nord til Nord-Spania i sør. Den finnes på begge sider av Østersjøen, helt inn i Karelen og sammenhengende rundt Bottenviken. I Norge er utbredelsen på vestlandet og nordover kystnær, mens den strekker seg lengre inn i landet på sør- og østlandet. Den vokser tvers over Nord-Amerika, men er vanligst i kontinentets østlige og vestlige deler. I Asia finnes den i de nordøstligste delene av kontinentet, fra Mandsjuria til Kamsjatka.[3] Den vokser på åpen jordvannsmyr, og kystlynghei. Den etablerte seg for alvor i Norden ved fremveksten av lyngheier for ca. 2 000 år siden.

Bruk

Historisk bruk

At planten har hatt en stor betydning opp gjennom tiden vises ved at mange stedsnavn har Pors- eller Post- som første ledd. Den har blitt brukt som insektsmiddel og parfyme, til farging og som sopelime eller gryteskrubb. I folkemedisinen har den blitt lite brukt, men kunne bli brukt som låg til bad for å lindre giktplager.[4]

Pors har en svært lang historie som ølkrydder for å gi aroma og bitter smak. Allerede i Egtvedpikens grav fra eldre bronsealder finner vi pors som ingrediens i en gjæret drikk som virker som en blanding av øl og mjød.[5] Planten er funnet av arkeologer i sammenheng med ølbrygging helt fra steinalderen til middelalder, for det meste langs Rhinens nederste løp og Nordsjøkysten i fastlands-Europa.[6]

Første skriftlige omtale av pors som ølkrydder er hos Hildegard av Bingen i 1179.[7][8] I Belgia, Nederland, og vestlige deler av Tyskland ble pors brukt i en krydderblanding som kommersielle bryggere var pålagt å kjøpe av myndighetene, en form for skattlegging.[9] Fra middelalderen av blir pors stadig sjeldnere nevnt, og man antar at den har blitt utkonkurrert som ølkrydder av humle.[10]

I Norden og Baltikum har pors vært brukt i brygging av tradisjonelt gårdsøl svært lenge, og de siste par århundrene har pors vært særlig mye brukt i Estland[11] og i noen grad Sverige.[12] Noen steder brukes det fortsatt.[13] Pors har gitt navn til Porsgrunn, og bruk av pors i øl ser ut til å ha vært mest utbredt nettopp i deler av Telemark ikke langt unna.[14] Når gårdsbruk skiftet eier, spesifiserte man porsmyrer og retten til å høste pors i kjøpekontrakten.

I moderne tid

Historiske referanser sier at bruken av pors i øl og brennevin førte til at folk ble aggressive, og at det gav hodepine. Kommersiell bruk av planten i øl og hjemmebrygg tyder på at disse erfaringene ikke stemmer.[15] Forsøk har vist at planteolje fra pors i store doser har vært giftige for marsvin, men det er ikke blitt vist at mengden planteolje i øl og brennevin har hatt noen skadelig virkning på mennesker.[16]

En sammenblanding av finnmarkspors og pors i historiske kilder kan være en forklaring på at pors tillegges disse egenskapene. Finnmarkspors har også vært brukt i gårdsbrygging og den har en lignende smak, og har tidligere vært ansett som en slektning av pors. Den inneholder det giftige stoffet ledol. En annen forklaring kan selvsagt være mengden av øl og brennevin som ble drukket.[17]

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mai 2014. Besøkt 31. juli 2009. 
  2. ^ Nielsen, Harald (1979). Giftplanter. [Oslo]: Cappelen. s. 108. ISBN 8202042259. 
  3. ^ Gjærevoll, Olav (1992). Plantegeografi. Tapir. s. 119. ISBN 8251911044. 
  4. ^ Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 457-459. ISBN 8200089304. 
  5. ^ Thomsen, Thomas (1929). Egekistefundet fra Egtved, fra den ældre bronzealderGratis tilgang begrenset til utprøving, abonnement kreves vanligvis (dansk). Nordiske fortidsminder, 99-1356617-7 ; 2:4. s. 165–201. 
  6. ^ Behre, Karl-Ernst. The history of beer additives in Europe — A reviewGratis tilgang begrenset til utprøving, abonnement kreves vanligvis. Veget Hist Archaebot. 8. s. 35–48. 
  7. ^ http://www.uis.no/nyheter/article15764-12.html
  8. ^ von Hofsten, Nils (1960). Pors och andra humleersättningar och ölkryddor i äldre tider. Uppsala: Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi. s. 13. 
  9. ^ The Rise and Fall of Gruit, Susan Verberg, The Brewery History Society, Brewery History (2018) 174, 46-78.
  10. ^ Behre, K.-E. 1999. Vegetation History and Archaeobotany. 8:35-48.
  11. ^ Farmhouse Brewing in Estonia, Lars Marius Garshol and Margo Samorokov, Brewery History, issue 170, 2020, s12-22.
  12. ^ Lars Marius Garshol (2020). Historical Brewing Techniques: The Lost Art of Farmhouse Brewing. Brewers Publications. s. 220. ISBN 9781938469558. 
  13. ^ von Hofsten, Nils (1960). Pors och andra humleersättningar och ölkryddor i äldre tider. Uppsala: Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi. 
  14. ^ Lars Marius Garshol (2020). Historical Brewing Techniques: The Lost Art of Farmhouse Brewing. Brewers Publications. s. 234. ISBN 9781938469558. 
  15. ^ Viking Age Brew: The Craft of Brewing Sahti Farmhouse Ale, Mika Laitinen, Chicago Review Press, 2019, s127
  16. ^ Past, Present and Future Utilisation of Myrica gale (Myricaceae), Michael J. A. Simpson, Donald F. MacIntosh, John B. Cloughley and Angus E. Stuart, Economic Botany, Vol. 50, No. 1 (Jan. - Mar., 1996), pp. 122-129, https://www.jstor.org/stable/4255810
  17. ^ Lars Marius Garshol (2020). Historical Brewing Techniques: The Lost Art of Farmhouse Brewing. Brewers Publications. s. 238. ISBN 9781938469558. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pors&oldid=21047370»