Egtvedpiken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Egtvedpiken i eikekisten på Nationalmuseet.

Egtvedpiken (ca. 1360 f. Kr.) var en ung pike som ble gravlagt i dagens Egtved i Danmark, og er et av de best bevarte arkeologiske funn fra bronsealderen. Graven ble oppdaget i 1921 etter å ha ligget urørt i rundt 3.300 år.

Egtvedpikens grav[rediger | rediger kilde]

Tegning av drakten på antatt modell.
Den rekonstruerete gravhaugen.

Egtvedpiken var mellom 16 og 18 år da hun ble lagt i en gravhaug som var ca. 22 meter vid og 4 meter høy. Gravhaugen ble av en eller annen grunn dynket med vann, noe som var fordelaktig for bevaringen. Den jernholdige jorden innkapslet graven. Etterlatenskapene, blant annet pikens klesdrakt, var meget godt bevart. Hun var slank, 160 cm høy, hadde kort, blondt hår og velpleide negler.[1] Hun var svøpet inn i et kuskinn, dekket av et ullteppe og lagt i en trekiste. Kisten var en to meter lang eiketre som var blitt delt og uthult. I en skål av bjørkenever hadde hun fått med seg en gjæret fruktdrikk som besto av hvete, tyttebær eller tranebær, frømel av lind og kjertelhår av pors. Drikken ble forsøkt kopiert i 1938, og ble hevdet å smake «ganske storartet».[2]

Hun var gravlagt i sin klesdrakt som besto av en kortarmet bluse av vevd ulltråd. Midjen var bar, og hun bar et kort skjørt bestående av løse snorer og vevd belte. Hun hadde en bred bronseplate med et spiralmønster og pigg i sentrum foran i beltet. En kam av horn var også festet i beltet. På begge armene hadde hun ringer, og en enkelt liten ring i det ene øret. Føttene var viklet inn i tøyremser.

Ved hennes føtter lå de kremerte etterlatenskapene av et barn på 5 eller 6 år og inntullet i en tøybylt. Ved pikens hode lå det i tillegg en liten eske av bjørkebark med mindre knokkeldeler fra det samme barnet.

I ytterligere en liten eske laget av bark fra en lind, hadde hun en syl med treskaft og et hårnett.

Fortolkninger[rediger | rediger kilde]

Egtvedpigens museum.

Pikens drakt ble en sensasjon da graven ble åpnet i 1921 fordi den virket så forbausende moderne. Drakten og skjørtelengden ga grunnlag for store diskusjoner og mange teorier, ettersom den skilte seg fra andre funn fra samme tidsepoke. Den normale kvinnedrakten fra bronsealderen var praktisk, tekkelig og innrettet for praktisk arbeid. Enkelte mente at kjolens korte lengde betydde at hun måtte være en gledespike eller slave. Dette synet som var farget av 1920-tallets moral, ble senere avvist ved at en prostituert neppe ville ha fått en storslått grav. Graven sannsynliggjør isteden at hun var av høy byrd eller på annen måte betydningsfull. Barnet, som undersøkelser har vist ikke var hennes eget, har blitt tolket som et brennoffer, mens andre har ment at barnet kan ha vært en slektning, eller rett og slett på praktisk vis delte grav med henne.

Forfatteren Anni Brøgger har kommet med en interessant om enn spekulativ tolkning, basert etter sigende på en drøm som hun hadde, at Egtvedpiken var en rituell sol- og fruktbarhetsdanser. Forfatteren opptrer selv med en danseforstilling i rollen som «Egtvedpiken».

Antagelig indikerte den korte kjolen og det utslåtte håret pikens unge alder. En voksen kvinne ville ha hatt håret bundet opp og i hårnett og ofte kledd i en lang kjole. Sannsynligvis var pikens kjole representativ for unge piker for bronsealderen ikke bare i Danmark, men også rundt Oslofjorden, på Jæren og andre steder i Norge, noe arkeolog Arnvid Lillehammer sannsynliggjør i Aschehougs Norges historie.[3] En annen tolkning er at ugifte kvinner gikk med lang kjole og oppsatt hår, mens de som gifte fikk kort skjørt og utslått hår, slik Egtvedtpiken har.

Utgravning og datering[rediger | rediger kilde]

Graven ble gjenoppdaget i 1921 da husmannen Peter Platz ville fjerne de siste restene av gravhaugen «Storhøj» ved Egtved som lå på hans jorde. Han støtte da på en to meter lang kiste laget av eik. I denne lå Egtvedpiken. Storhøj hadde tidligere vært en betydelig haug, men i løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde den blitt gravet nesten bort, og den siste delen var blitt brukt som vinterlagring av poteter.

Peter Platz reiste selv senere en minnestein som i dag fortsatt kan ses ved den rekonstruerte gravhaugen. Egtvedpiken hviler i dag i Det danske Nationalmuseet, og omtales som Danmarkshistoriens best bevarte bronsealderfunn.

Helt siden graven ble oppdaget, har Egtvedpiken vært gjenstand for en rekke vitenskapelige undersøkelser. I 1990 ble det foretatt en årringsdatering av kisten som viste at eiketreet ble felt sommeren 1370 f.Kr., og en dendrokronologisk aldersbestemmelse av kisten har vist at hun ble gravlagt i år 1357 f.Kr. En ryllikblomst som lå fastklemt mellom kistens lokk, har avslørt at gravleggelsen fant sted om sommeren.

Utstilling[rediger | rediger kilde]

Klesdrakten har blitt rekonstruert av Lejre Forsøgscenter og er utstilt på Nationalmuséet. En kopi av klærne foruten detaljer fra utgravningen er utstilt lokalt i Egtvedpigens museum ved funnstedet.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bronzealderens hårmode på Nationalmuseets nettsider. Oppsøkt 17.11.2011.
  2. ^ Forskning.no: Ølkrydder i 3000 år
  3. ^ Lillehammer, Arnvid: Aschehougs Norges historie. Oslo 1994. Side 116. En modell av den samme kjolen kan bli studert på Historisk museum i Oslo.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]