Hopp til innhold

Michael Polanyi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 3: Linje 3:


==Biografi==
==Biografi==
Polányi ble født i [[Budapest]] som femte barnet til Mihály Pollacsek og Cecília Wohl som var sekulære jøder. Faren kom fra [[Uzjhorod|Ungvár]] i [[Karpato-Ruthenia]] den gangen en del av Kongeriket Ungarn. Morens familie kom fra Vilnius der hennes far var rabbiner.<ref>Polanyi, M. (2011). ''Society, economics, and philosophy: Selected papers.'' Transaction Publishers.</ref> Cecílias far hadde sendt henne til Zürich og Wien for holde henne unna hennes russiske venner som var politisk aktive og risikerte arrestasjon. Faren Mihály var utdannet ingeniør ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|ETH]] i [[Zürich]] og gjorde det godt som forretningsmann innenfor jernbane. Han anla omkring 1000 km jernbane i Ungarn og gikk konkurs i 1900. De giftet seg rundt 1880 og var relativt velstående, de hadde boliger både i Budapest og Wien. I 1867 fikk jødene i [[Østerrike-Ungarn|dobbelmonarkiet]] fulle borgerretter og større muligheter til å delta i arbeids- og forretningsliv. I Ungarn ble ikke-[[Madjarer|magyrarer]] oppmuntret til å ungarsk-klingende etternavn.<ref>Jha, S. R. (2002). ''Reconsidering Michael Polanyi’s Philosophy''. University of Pittsburgh Press.</ref> Familien tilpasset navnet til ungarsk og Michael endret det til Polányi i desember 1919<ref name="Nye" /> (noen kilder oppgir at faren endret navnet da han flyttet fra Wien til Budapest<ref name="Vezer">Vezér, E. (1990). The Polanyi Family. Kari Polanyi Levitt: ''Life and Work of Karl Polanyi'', Black Rose Books, 18-25.</ref><ref name="Nye" />). Hjemme lærte han og søskenene ungarsk, tysk og engelsk. Karl og Michael gikk på Trefort elitegymnas i Budapest. Moren hadde en bred omgangskrets og føre 1919 inkluderte denne blant andre [[György Lukács]], [[Béla Balázs]], [[Oszkár Jászi]] og [[Ervin Szabó]], på 1920-1930-tallet blant andre [[Attila József]] og [[Gyula Illyés]]. Moren døde i 1939 rett før utbruddet av krigen og alle hennes barn var da i eksil.<ref name="Vezer" /> Polányi studerte medisin og ble uteksaminert i 1914, og fikk deretter stipend for å studere kjemi i [[Karlsruhe]] i [[Tyskland]]. I Karlsruhe skrev han en artikkel om termodynamikkens tredje lov, Einstein ble imponert av denne artikkelen. Han korresponderte med Einstein til utbruddet av krigen. Han tjenestegjorde som feltlege under første verdenskrig til 1917.<ref name="Knepper" /> Han fullførte sin doktoravhandling i 1916, som ble støttet av [[Albert Einstein]], og fikk graden i 1919. Polányi ble i 1918 helseminister,{{tr}} men da kommunistene overtok i 1919 ble han igjen lege, og emigrerte siden til Tyskland. Via sin onkel Karl i Wien skaffet han seg attest på at han var døpt katolikk (ifølge Knepper konverterte han og ble døpt i oktober 1919<ref name="Knepper" />) og i 1920 hadde han skaffet seg østerriksk statsborgerskap. I 1921 giftet han seg med kjemistudenten Magda Elizabeth Kemeny som var oppdratt som katolikk. Han ble britisk statsborger i 1939 rett før andre verdenskrig begynte og unngikk dermed internering.<ref name="Nye">Nye, M. J. (2011). ''Michael Polanyi and his generation: Origins of the social construction of science.'' University of Chicago Press.</ref><ref>Edgerton, D. (2011). ''Britain's war machine: weapons, resources, and experts in the Second World War.'' Oxford University Press.</ref>
Polányi ble født i [[Budapest]] som femte barnet til Mihály Pollacsek og Cecília Wohl som var sekulære jøder. Faren kom fra [[Uzjhorod|Ungvár]] i [[Karpato-Ruthenia]] den gangen en del av Kongeriket Ungarn. Morens familie kom fra Vilnius der hennes far var rabbiner.<ref>Polanyi, M. (2011). ''Society, economics, and philosophy: Selected papers.'' Transaction Publishers.</ref> Cecílias far hadde sendt henne til Zürich og Wien for holde henne unna hennes russiske venner som var politisk aktive og risikerte arrestasjon. Faren Mihály var utdannet ingeniør ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|ETH]] i [[Zürich]] og gjorde det godt som forretningsmann innenfor jernbane. Han anla omkring 1000 km jernbane i Ungarn og gikk konkurs i 1900. De giftet seg rundt 1880 og var relativt velstående, de hadde boliger både i Budapest og Wien. I 1867 fikk jødene i [[Østerrike-Ungarn|dobbelmonarkiet]] fulle borgerretter og større muligheter til å delta i arbeids- og forretningsliv. I Ungarn ble ikke-[[Madjarer|magyrarer]] oppmuntret til å ungarsk-klingende etternavn.<ref>Jha, S. R. (2002). ''Reconsidering Michael Polanyi’s Philosophy''. University of Pittsburgh Press.</ref> Familien tilpasset navnet til ungarsk og Michael endret det til Polányi i desember 1919<ref name="Nye" /> (noen kilder oppgir at faren endret navnet da han flyttet fra Wien til Budapest<ref name="Vezer">Vezér, E. (1990). The Polanyi Family. Kari Polanyi Levitt: ''Life and Work of Karl Polanyi'', Black Rose Books, 18-25.</ref><ref name="Nye" />). Hjemme lærte han og søskenene ungarsk, tysk og engelsk. Karl og Michael gikk på Trefort elitegymnas i Budapest. Moren hadde en bred omgangskrets og føre 1919 inkluderte denne blant andre [[György Lukács]], [[Béla Balázs]], [[Oszkár Jászi]] og [[Ervin Szabó]], på 1920-1930-tallet blant andre [[Attila József]] og [[Gyula Illyés]]. Moren døde i 1939 rett før utbruddet av krigen og alle hennes barn var da i eksil.<ref name="Vezer" /> Polányi studerte medisin og ble uteksaminert i 1914, og fikk deretter stipend for å studere kjemi i [[Karlsruhe]] i [[Tyskland]]. I Karlsruhe skrev han en artikkel om termodynamikkens tredje lov, Einstein ble imponert av denne artikkelen. Han korresponderte med Einstein til utbruddet av krigen. Han tjenestegjorde som feltlege under første verdenskrig til 1917.<ref name="Knepper" /> Han fullførte sin doktoravhandling i 1916, som ble støttet av [[Albert Einstein]], og fikk graden i 1919 (i 1917 ifølge noen kilder<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hayek, the ‘Spontaneous’ Order and the Social Objectives of Michael Polanyi|url=https://doi.org/10.1057/9781137452603_5|utgiver=Palgrave Macmillan UK|oppslagsverk=Hayek: A Collaborative Biography: Part IV, England, the Ordinal Revolution and the Road to Serfdom, 1931–50|dato=2015|besøksdato=2020-10-19|isbn=978-1-137-45260-3|side=180–196|doi=10.1057/9781137452603_5|språk=en|fornavn=Struan|etternavn=Jacobs|redaktørfornavn=Robert|redaktøretternavn=Leeson}}</ref>). Polányi ble i 1918 helseminister,{{tr}} men da kommunistene overtok i 1919 ble han igjen lege, og emigrerte siden til Tyskland. Via sin onkel Karl i Wien skaffet han seg attest på at han var døpt katolikk (ifølge Knepper konverterte han og ble døpt i oktober 1919<ref name="Knepper" />) og i 1920 hadde han skaffet seg østerriksk statsborgerskap. I 1921 giftet han seg med kjemistudenten Magda Elizabeth Kemeny som var oppdratt som katolikk. Han ble britisk statsborger i 1939 rett før andre verdenskrig begynte og unngikk dermed internering.<ref name="Nye">Nye, M. J. (2011). ''Michael Polanyi and his generation: Origins of the social construction of science.'' University of Chicago Press.</ref><ref>Edgerton, D. (2011). ''Britain's war machine: weapons, resources, and experts in the Second World War.'' Oxford University Press.</ref>


Polanyi vokste opp i et sekulært miljø blant jødiske familier i [[Andrássy út]]. Han gikk ikke på jødisk skole, ba ikke i synagogen, lærte ikke hebraisk og hadde ikke [[bar mitzvah]]. Uten jødisk utdanning hadde han liten kjennskap til jødisk kultur og forestilte seg jødedommen som bakstreversk og dominert av rabbinerne.<ref name="Knepper" />
Polanyi vokste opp i et sekulært miljø blant jødiske familier i [[Andrássy út]]. Han gikk ikke på jødisk skole, ba ikke i synagogen, lærte ikke hebraisk og hadde ikke [[bar mitzvah]]. Uten jødisk utdanning hadde han liten kjennskap til jødisk kultur og forestilte seg jødedommen som bakstreversk og dominert av rabbinerne.<ref name="Knepper" />

Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 02:59

Michael Polanyi
FødtPollacsek Mihály
11. mars 1891[1]Rediger på Wikidata
Budapest[2]
Død22. feb. 1976[3][4][1][5]Rediger på Wikidata (84 år)
Northampton[6]
BeskjeftigelseFilosof, samfunnsøkonom, kjemiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President (1944–1946) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEötvös Loránd-universitetet (–1914) (akademisk grad: dr.med.)[7]
Eötvös Loránd-universitetet (–1917) (akademisk grad: ph.d.)[7]
Doktorgrads-
veileder		Gusztáv Buchböck (1917)[8]
SøskenKarl Polanyi
Laura Striker
BarnJohn Charles Polanyi
NasjonalitetUngarn (–1919)[9]
Storbritannia (1939–)[10]
Østerrike (1919–)[11]
Medlem avRoyal Society
American Academy of Arts and Sciences
Manchester Literary and Philosophical Society
Michael Polanyi på Commons

Michael Polányi (født 11. mars 1891 i Budapest – død 22. februar 1976 i Oxford) var en britisk lege, kjemiker, vitenskapsteoretiker og filosof, født i Ungarn av jødisk familie.[12][13][14] Polanyi er særlig kjent for sin teori om taus kunnskap (tacit knowledge) som han presenterte i sin bok The tacit dimension (1966).

Biografi

Polányi ble født i Budapest som femte barnet til Mihály Pollacsek og Cecília Wohl som var sekulære jøder. Faren kom fra Ungvár i Karpato-Ruthenia den gangen en del av Kongeriket Ungarn. Morens familie kom fra Vilnius der hennes far var rabbiner.[15] Cecílias far hadde sendt henne til Zürich og Wien for holde henne unna hennes russiske venner som var politisk aktive og risikerte arrestasjon. Faren Mihály var utdannet ingeniør ved ETH i Zürich og gjorde det godt som forretningsmann innenfor jernbane. Han anla omkring 1000 km jernbane i Ungarn og gikk konkurs i 1900. De giftet seg rundt 1880 og var relativt velstående, de hadde boliger både i Budapest og Wien. I 1867 fikk jødene i dobbelmonarkiet fulle borgerretter og større muligheter til å delta i arbeids- og forretningsliv. I Ungarn ble ikke-magyrarer oppmuntret til å ungarsk-klingende etternavn.[16] Familien tilpasset navnet til ungarsk og Michael endret det til Polányi i desember 1919[17] (noen kilder oppgir at faren endret navnet da han flyttet fra Wien til Budapest[18][17]). Hjemme lærte han og søskenene ungarsk, tysk og engelsk. Karl og Michael gikk på Trefort elitegymnas i Budapest. Moren hadde en bred omgangskrets og føre 1919 inkluderte denne blant andre György Lukács, Béla Balázs, Oszkár Jászi og Ervin Szabó, på 1920-1930-tallet blant andre Attila József og Gyula Illyés. Moren døde i 1939 rett før utbruddet av krigen og alle hennes barn var da i eksil.[18] Polányi studerte medisin og ble uteksaminert i 1914, og fikk deretter stipend for å studere kjemi i Karlsruhe i Tyskland. I Karlsruhe skrev han en artikkel om termodynamikkens tredje lov, Einstein ble imponert av denne artikkelen. Han korresponderte med Einstein til utbruddet av krigen. Han tjenestegjorde som feltlege under første verdenskrig til 1917.[12] Han fullførte sin doktoravhandling i 1916, som ble støttet av Albert Einstein, og fikk graden i 1919 (i 1917 ifølge noen kilder[19]). Polányi ble i 1918 helseminister,[trenger referanse] men da kommunistene overtok i 1919 ble han igjen lege, og emigrerte siden til Tyskland. Via sin onkel Karl i Wien skaffet han seg attest på at han var døpt katolikk (ifølge Knepper konverterte han og ble døpt i oktober 1919[12]) og i 1920 hadde han skaffet seg østerriksk statsborgerskap. I 1921 giftet han seg med kjemistudenten Magda Elizabeth Kemeny som var oppdratt som katolikk. Han ble britisk statsborger i 1939 rett før andre verdenskrig begynte og unngikk dermed internering.[17][20]

Polanyi vokste opp i et sekulært miljø blant jødiske familier i Andrássy út. Han gikk ikke på jødisk skole, ba ikke i synagogen, lærte ikke hebraisk og hadde ikke bar mitzvah. Uten jødisk utdanning hadde han liten kjennskap til jødisk kultur og forestilte seg jødedommen som bakstreversk og dominert av rabbinerne.[12]

I 1923 konverterte han til katolisisme og giftet seg med Magda Elizabeth Kemeny. De fikk sønnene George og John Polanyi der sistnevnte fikk Nobelprisen i kjemi i 1986. Da nazistene overtok makten i 1933 reiste Polányi til Manchester University som opprettet en stilling for ham.

Polányi ble medlem av Royal Society i 1944, og pensjonerte seg i 1958. I 1962 ble han æresmedlem i American Academy of Arts and Sciences.[trenger referanse] Polanyi korresponderte med Karl Popper, også han flyktning fra nazistene. De hadde ulike vitenskapsfilosofiske perspektiver og Popper mente at Polanyis posisjon innebar kognitiv relativism og irrasjonalisme.[21] Polanyi korresponderte med Friedrich von Hayek i 30 år.[22]

Broren Karl Polanyi ble en fremstående økonom.[23]

Filosofi og vitenskapsteori

Polányi var en kritiker av positivisme, utilitarisme og marxisme.[24] Positivismen antar at objektiv observasjon av målbare objekter og sammenhenger, uten ytre påvirkning og forutinntatte holdninger, gir kunnskap og viten. Polányi hevder at mennesket av natur ikke bare er "rasjonelle maskiner", og at det er umulig å studere detaljer helt adskilt fra virkeligheten.[25] Positivismen kan derfor føre til en subjektiv forståelse av verden når den ikke tar hensyn til den tause kunnskapen som ligger under og ikke så lett kan identifiseres eller forklares. Polányi argumenterte mot kravet om at viten skal være upersonlig, helt objektiv og eksplisitt, og for at metafysiske verdier som sannhet, rettferdighet, godhet og toleranse er avgjørende for et fritt samfunn og fri tenkning.

Referanser

  1. ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3732, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bz6dd6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, besøkt 26. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 79750, besøkt 12. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 15. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ academic.oup.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ academic.oup.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ doi.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d Knepper, Paul (18. august 2016). «Michael Polanyi and Jewish Identity:». Philosophy of the Social Sciences (engelsk). doi:10.1177/0048393105277986. Besøkt 18. oktober 2020. «Michael Polanyi’s Jewish identity contributed to his philosophical outlook. His life in a Hungarian-acculturated, nonobservant Jewish family in the last decades of the Austro-Hungarian Empire; his experience as a Jew emigrating from Hitler’s Germany; and his thoughts about Zionism informed his theory of knowledge. During the late 1930s and 1940s, he worked to reconcile his Jewish identity with his commitments to Christianity, and this tension contributed to his thinking about the nature of scientific discovery. The malapropism baptized Jew characterizes the scientist on the verge of discovery, one who occupies a twilight world between adherence and apostasy with regard to the scientific community.» 
  13. ^ Hargittai, Istvan (1. oktober 2016). «Michael Polanyi—pupils and crossroads—on the 125th anniversary of his birth». Structural Chemistry. 5 (engelsk). 27: 1327–1344. ISSN 1572-9001. doi:10.1007/s11224-016-0816-8. Besøkt 18. oktober 2020. «Michael Polanyi (1891–1976) was a Hungarian-born British physician turned physical chemist turned philosopher. His milestone epistemological treatise Personal Knowledge followed his substantial discoveries in adsorption studies, X-ray crystallography, materials science, and the mechanism of chemical reactions. Michael Polanyi was one of the last polymaths and his teachings impacted the world views of other outstanding contributors to twentieth century science and culture.» 
  14. ^ Wigner, Eugene Paul; Hodgkin, R. A. (1. november 1977). «Michael Polanyi, 12 March 1891- 22 February 1976». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society. 23: 413–448. doi:10.1098/rsbm.1977.0016. Besøkt 18. oktober 2020. 
  15. ^ Polanyi, M. (2011). Society, economics, and philosophy: Selected papers. Transaction Publishers.
  16. ^ Jha, S. R. (2002). Reconsidering Michael Polanyi’s Philosophy. University of Pittsburgh Press.
  17. ^ a b c Nye, M. J. (2011). Michael Polanyi and his generation: Origins of the social construction of science. University of Chicago Press.
  18. ^ a b Vezér, E. (1990). The Polanyi Family. Kari Polanyi Levitt: Life and Work of Karl Polanyi, Black Rose Books, 18-25.
  19. ^ Jacobs, Struan (2015). «Hayek, the ‘Spontaneous’ Order and the Social Objectives of Michael Polanyi». I Leeson, Robert. Hayek: A Collaborative Biography: Part IV, England, the Ordinal Revolution and the Road to Serfdom, 1931–50 (engelsk). Palgrave Macmillan UK. s. 180–196. ISBN 978-1-137-45260-3. doi:10.1057/9781137452603_5. Besøkt 19. oktober 2020. 
  20. ^ Edgerton, D. (2011). Britain's war machine: weapons, resources, and experts in the Second World War. Oxford University Press.
  21. ^ Jacobs, Struan; Mullins, Phil (1. september 2011). «Relations between Karl Popper and Michael Polanyi». Studies in History and Philosophy of Science Part A. 3 (engelsk). 42: 426–435. ISSN 0039-3681. doi:10.1016/j.shpsa.2010.09.001. Besøkt 19. oktober 2020. «Popper regarded Polanyi’s position as implying cognitive relativism and irrationalism, and from the time of Polanyi’s 1952 paper their personal relationship became strained. Discord between them became publicly manifest when Polanyi subtitled his book Personal Knowledge (1958), Towards a post-critical philosophy, and Popper lambasted the idea of a ‘post-critical’ philosophy in his Preface in The Logic of Scientific Discovery (1959).» 
  22. ^ Jacobs, Struan; Mullins, Phil (2. januar 2016). «Friedrich Hayek and Michael Polanyi in Correspondence». History of European Ideas. 1. 42: 107–130. ISSN 0191-6599. doi:10.1080/01916599.2014.1002971. Besøkt 19. oktober 2020. «hey had shared interests that included science, social science, economics, epistemology, history of ideas and political philosophy. Studying their correspondence and related writings, this article shows that Hayek and Polanyi were committed Liberals but with different understandings of liberty, the forces that endanger liberty, and the policies required to rescue it.» 
  23. ^ «DR. KARL POLANYI, ECONOMIST, 77, DIES; Former Political Leader in Hungary—Taught Here (Published 1964)». The New York Times (engelsk). 25. april 1964. ISSN 0362-4331. Besøkt 18. oktober 2020. 
  24. ^ "Michael Polanyi and the Sociology of a Free Society", Louis H. Swartz
  25. ^ MICHAEL POLANYI’S TACIT KNOWLEDGE: A RESPONSE TO LOGICAL POSITIVISM

Se også

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Michael_Polanyi&oldid=20840471»